Ordliste

nn Personar   »   ti ሰባት

1 [ein]

Personar

Personar

1 [ሓደ]

1 [ḥade]

ሰባት

sebati

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
eg ኣ- ኣ_ ኣ- -- ኣነ 0
ane a__ a-e --- ane
eg og du ኣ-ን- ንስ-ን ኣ___ ን___ ኣ-ን- ን-ኻ- --------- ኣነን/ ንስኻን 0
aneni--ni---̱--i a_____ n_______ a-e-i- n-s-h-a-i ---------------- aneni/ nisiẖani
vi to ን-ና ክልተና ን__ ክ___ ን-ና ክ-ተ- -------- ንሕና ክልተና 0
n---i--------ena n_____ k_______ n-h-i-a k-l-t-n- ---------------- niḥina kilitena
han ን- ን_ ን- -- ንሱ 0
nisu n___ n-s- ---- nisu
han og ho ንሱ- --ን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
ni-uni---s--i n_____ n_____ n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
dei to ንሳቶ- ክ-ተኦም ን___ ክ____ ን-ቶ- ክ-ተ-ም ---------- ንሳቶም ክልተኦም 0
n------- ki--te’omi n_______ k_________ n-s-t-m- k-l-t-’-m- ------------------- nisatomi kilite’omi
mannen እቲ--ብኣይ እ_ ሰ___ እ- ሰ-ኣ- ------- እቲ ሰብኣይ 0
it--s---’a-i i__ s_______ i-ī s-b-’-y- ------------ itī sebi’ayi
kvinna እ- ሰበይቲ እ_ ሰ___ እ- ሰ-ይ- ------- እታ ሰበይቲ 0
i-a se---itī i__ s_______ i-a s-b-y-t- ------------ ita sebeyitī
barnet እቲ/እ----ዓ እ____ ቆ__ እ-/-ታ ቆ-ዓ --------- እቲ/እታ ቆልዓ 0
itī/-t----o--‘a i______ k______ i-ī-i-a k-o-i-a --------------- itī/ita k’oli‘a
ein familie ሓደ--ድራቤት ሓ_ ስ____ ሓ- ስ-ራ-ት -------- ሓደ ስድራቤት 0
ḥa-e-si--ra---i ḥ___ s_________ h-a-e s-d-r-b-t- ---------------- ḥade sidirabēti
familien min ናተ- ስ-----ስ-ራ--ይ) ና__ ስ____________ ና-ይ ስ-ራ-ት-ስ-ራ-ተ-) ----------------- ናተይ ስድራቤት(ስድራቤተይ) 0
nate-- ----r-----(--dirab-te-i) n_____ s_______________________ n-t-y- s-d-r-b-t-(-i-i-a-ē-e-i- ------------------------------- nateyi sidirabēti(sidirabēteyi)
Familien min er her. ና-ይ --ራ-ት--ብዚ-ኣለ-። ና__ ስ____ ኣ__ ኣ___ ና-ይ ስ-ራ-ት ኣ-ዚ ኣ-ዉ- ------------------ ናተይ ስድራቤት ኣብዚ ኣለዉ። 0
na-eyi---dirab--i-abiz- --ew-። n_____ s_________ a____ a_____ n-t-y- s-d-r-b-t- a-i-ī a-e-u- ------------------------------ nateyi sidirabēti abizī alewu።
Eg er her. ኣነ---- ኣሎ-። ኣ_ ኣ__ ኣ___ ኣ- ኣ-ዚ ኣ-ኹ- ----------- ኣነ ኣብዚ ኣሎኹ። 0
a-e-abi-ī --oẖu። a__ a____ a_____ a-e a-i-ī a-o-̱-። ----------------- ane abizī aloẖu።
Du er her. ንስኻ ኣ-ዚ--ሎኻ። ን__ ኣ__ ኣ___ ን-ኻ ኣ-ዚ ኣ-ኻ- ------------ ንስኻ ኣብዚ ኣሎኻ። 0
ni-i----abi-ī---o-̱a። n_____ a____ a_____ n-s-h-a a-i-ī a-o-̱-። --------------------- nisiẖa abizī aloẖa።
Han er her, og ho er her. ንሱ-ኣ-- ኣሎ--ም---- -ሳ---ዚ ኣላ። ን_ ኣ__ ኣ_ ከ_____ ን_ ኣ__ ኣ__ ን- ኣ-ዚ ኣ- ከ-ኡ-ው- ን- ኣ-ዚ ኣ-። --------------------------- ንሱ ኣብዚ ኣሎ ከምኡ’ውን ንሳ ኣብዚ ኣላ። 0
n-su --i-- a-o----i-u-wini--is- a--zī ---። n___ a____ a__ k__________ n___ a____ a___ n-s- a-i-ī a-o k-m-’-’-i-i n-s- a-i-ī a-a- ------------------------------------------ nisu abizī alo kemi’u’wini nisa abizī ala።
Vi er her ን-ና-ኣ-- --ና። ን__ ኣ__ ኣ___ ን-ና ኣ-ዚ ኣ-ና- ------------ ንሕና ኣብዚ ኣሎና። 0
n--̣--- ----- ----a። n_____ a____ a_____ n-h-i-a a-i-ī a-o-a- -------------------- niḥina abizī alona።
De er her. ን---ኩም --ዚ-ኣሎ-ም። ን_____ ኣ__ ኣ____ ን-ኻ-ኩ- ኣ-ዚ ኣ-ኹ-። ---------------- ንስኻትኩም ኣብዚ ኣሎኹም። 0
nis-h---ikum--a-iz- -l----mi። n___________ a____ a_______ n-s-h-a-i-u-i a-i-ī a-o-̱-m-። ----------------------------- nisiẖatikumi abizī aloẖumi።
Dei er her alle saman. ን-----ሎ- ኣብ--ኣ-ው። ን___ ኩ__ ኣ__ ኣ___ ን-ቶ- ኩ-ም ኣ-ዚ ኣ-ው- ----------------- ንሳቶም ኩሎም ኣብዚ ኣለው። 0
n-s-t--- kulo-i -------le-i። n_______ k_____ a____ a_____ n-s-t-m- k-l-m- a-i-ī a-e-i- ---------------------------- nisatomi kulomi abizī alewi።

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!