Ordliste

nn Familie   »   pa ਪਰਿਵਾਰ

2 [to]

Familie

Familie

2 [ਦੋ]

2 [Dō]

ਪਰਿਵਾਰ

parivāra

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
bestefaren ਦ-ਦਾ /-ਨਾ-ਾ ਦਾ_ / ਨਾ_ ਦ-ਦ- / ਨ-ਨ- ----------- ਦਾਦਾ / ਨਾਨਾ 0
dādā/ ---ā d____ n___ d-d-/ n-n- ---------- dādā/ nānā
bestemora ਦਾ-- - ਨ--ੀ ਦਾ_ / ਨਾ_ ਦ-ਦ- / ਨ-ਨ- ----------- ਦਾਦੀ / ਨਾਨੀ 0
d-dī--nānī d____ n___ d-d-/ n-n- ---------- dādī/ nānī
han og ho ਉਹ-ਅਤੇ -ਹ ਉ_ ਅ_ ਉ_ ਉ- ਅ-ੇ ਉ- --------- ਉਹ ਅਤੇ ਉਹ 0
u-- ------a u__ a__ u__ u-a a-ē u-a ----------- uha atē uha
faren ਪ-ਤਾ ਪਿ_ ਪ-ਤ- ---- ਪਿਤਾ 0
pi-ā p___ p-t- ---- pitā
mora ਮ--ਾ / ਮਾਂ ਮਾ_ / ਮਾਂ ਮ-ਤ- / ਮ-ਂ ---------- ਮਾਤਾ / ਮਾਂ 0
māt-/-māṁ m____ m__ m-t-/ m-ṁ --------- mātā/ māṁ
han og ho ਉਹ-ਅ-ੇ -ਹ ਉ_ ਅ_ ਉ_ ਉ- ਅ-ੇ ਉ- --------- ਉਹ ਅਤੇ ਉਹ 0
uha at--uha u__ a__ u__ u-a a-ē u-a ----------- uha atē uha
sonen ਪੁੱ-ਰ ਪੁੱ__ ਪ-ੱ-ਰ ----- ਪੁੱਤਰ 0
pu--ra p_____ p-t-r- ------ putara
dottera -ੀ ਧੀ ਧ- -- ਧੀ 0
dhī d__ d-ī --- dhī
han og ho ਉ---ਤ---ਹ ਉ_ ਅ_ ਉ_ ਉ- ਅ-ੇ ਉ- --------- ਉਹ ਅਤੇ ਉਹ 0
u-a-a-ē---a u__ a__ u__ u-a a-ē u-a ----------- uha atē uha
broren ਭਰਾ ਭ_ ਭ-ਾ --- ਭਰਾ 0
bh-rā b____ b-a-ā ----- bharā
systera ਭ-ਣ ਭੈ_ ਭ-ਣ --- ਭੈਣ 0
bh-i-a b_____ b-a-ṇ- ------ bhaiṇa
han og ho ਉਹ-----ਉਹ ਉ_ ਅ_ ਉ_ ਉ- ਅ-ੇ ਉ- --------- ਉਹ ਅਤੇ ਉਹ 0
u----tē u-a u__ a__ u__ u-a a-ē u-a ----------- uha atē uha
onkelen ਚ-ਚ- / ਮ--ਾ ਚਾ_ / ਮਾ_ ਚ-ਚ- / ਮ-ਮ- ----------- ਚਾਚਾ / ਮਾਮਾ 0
cā-ā/----ā c____ m___ c-c-/ m-m- ---------- cācā/ māmā
tanta ਚਾ-ੀ ---ਾਮੀ ਚਾ_ / ਮਾ_ ਚ-ਚ- / ਮ-ਮ- ----------- ਚਾਚੀ / ਮਾਮੀ 0
cācī/ ---ī c____ m___ c-c-/ m-m- ---------- cācī/ māmī
han og ho ਉਹ -ਤ- -ਹ ਉ_ ਅ_ ਉ_ ਉ- ਅ-ੇ ਉ- --------- ਉਹ ਅਤੇ ਉਹ 0
u-a-----u-a u__ a__ u__ u-a a-ē u-a ----------- uha atē uha
Vi er ein familie. ਅ-ੀਂ -ੱ- ਪਰ-ਵ-- --ਂ। ਅ_ ਇੱ_ ਪ___ ਹਾਂ_ ਅ-ੀ- ਇ-ਕ ਪ-ਿ-ਾ- ਹ-ਂ- -------------------- ਅਸੀਂ ਇੱਕ ਪਰਿਵਾਰ ਹਾਂ। 0
a-----ka -a--v-r----ṁ. a___ i__ p_______ h___ a-ī- i-a p-r-v-r- h-ṁ- ---------------------- asīṁ ika parivāra hāṁ.
Familien er ikkje liten. ਪ-ਿ-----ੋਟਾ ਨਹੀਂ ਹੈ। ਪ___ ਛੋ_ ਨ_ ਹੈ_ ਪ-ਿ-ਾ- ਛ-ਟ- ਨ-ੀ- ਹ-। -------------------- ਪਰਿਵਾਰ ਛੋਟਾ ਨਹੀਂ ਹੈ। 0
P---v--- -h-ṭ---ah---h--. P_______ c____ n____ h___ P-r-v-r- c-ō-ā n-h-ṁ h-i- ------------------------- Parivāra chōṭā nahīṁ hai.
Familien er stor. ਪ-ਿ-ਾਰ----ਾ ਹ-। ਪ___ ਵੱ_ ਹੈ_ ਪ-ਿ-ਾ- ਵ-ਡ- ਹ-। --------------- ਪਰਿਵਾਰ ਵੱਡਾ ਹੈ। 0
P-ri-āra vaḍ- -ai. P_______ v___ h___ P-r-v-r- v-ḍ- h-i- ------------------ Parivāra vaḍā hai.

Pratar vi alle «afrikansk»?

Ikkje alle av oss har vore i Afrika. Det kan derimot sjå ut som om alle språk har vore der! Det trur i alle fall nokre vitskapsfolk. Etter deira meining ligg opphavet til alle språk i Afrika. Derifrå har dei breidd seg utover heile verda. Til saman finst det meir enn 6.000 ulike språk. Dei skal visstnok alle ha afrikanske røter. Forskarar har samanlikna fonema i ulike språk. Fonem er dei minste meiningsberande elementa i språk. Viss du endrar eit fonem, endrar du meininga av eit ord. Eit døme frå engelsk kan tydeleggjera det. På engelsk er «tip» og «dip» forskjellige ting. Altså er /d/ og /t/ ulike fonem på engelsk. I afrikanske språk er det flest av desse lydforskjellane. Det blir tydeleg færre av dei di lenger bort frå Afrika du kjem. Nettopp i dette finn forskarane eit prov for teorien sin. Folkesetnader som spreier seg, blir meir einsarta. Den genetiske variasjonen deira blir mindre i yttergrensa. Det er fordi talet på «nybyggjarar» blir mindre. Di færre gen som vandrar ut, di meir einskapleg blir folkesetnaden. Det blir færre moglege genvariantar. Difor er medlemmane i den utvandra populasjonen genetisk likare. Vitskapsfolk kallar dette ein nybyggjareffekt. Då menneska vandra ut frå Afrika, tok dei språket med seg. Få utvandrarar har òg få fonem med seg. Difor har enkelte språk vorte meir eins gjennom tida. At homo sapiens kom frå Afrika, verkar for å vere prova. Vi er spente på om det gjeld for språket deira òg...
Visste du?
Det Arabiske språket er blant de viktigste språk verden over. Mer enn 300 millioner mennesker i over 20 land snakker arabisk. Dette Afro-asiatiske språket oppsto for flere tusen år siden. Opprinnelig ble det kun snakket på Den arabiske halvøy, det ble senere utbredt. Det er mange forskjellige arabiske dialekter. Mange av dialektene er veldig forskjellig fra vanlig arabisk. Folk fra forskjellige regioner, forstår ofte ikke hverandre. Gammel Arabisk snakkes veldig lite. Det finnes hovedsakelig i skriftlig form. Interessen for Arabisk har vokst de siste årene. Mange synes det arabiske skriftsystemet er veldig fasinerende. Det skrives fra høyre til venstre. Hvis du vil lære Arabisk, må du gjøre det i en bestemt rekkefølge. Først uttalen, så grammatikken, deretter skriftsystemet. Hvis du holder deg til den rekkefølge, vil du definitivt ha det gøy mens du lærer.