Ordliste

nn Familie   »   ti ቤተሰብ

2 [to]

Familie

Familie

2 [ክልተ]

2 [kilite]

ቤተሰብ

bētesebi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
bestefaren እ--ኣቦ-ጎ እ_ ኣ___ እ- ኣ-ሓ- ------- እቲ ኣቦሓጎ 0
b--es--i b_______ b-t-s-b- -------- bētesebi
bestemora ዓ--፣--ደይ --ይ ዓ___ ኣ__ ዓ__ ዓ-ይ- ኣ-ይ ዓ-ይ ------------ ዓባይ፣ ኣደይ ዓባይ 0
bētes-bi b_______ b-t-s-b- -------- bētesebi
han og ho ን----ሳን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
i-----oh---o i__ a______ i-ī a-o-̣-g- ------------ itī aboḥago
faren እ- ኣቦ እ_ ኣ_ እ- ኣ- ----- እቲ ኣቦ 0
i-- -----a-o i__ a______ i-ī a-o-̣-g- ------------ itī aboḥago
mora እታ--ደ እ_ ኣ_ እ- ኣ- ----- እታ ኣደ 0
itī--b---ago i__ a______ i-ī a-o-̣-g- ------------ itī aboḥago
han og ho ን-----ን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
‘--ayi፣ --e-i---b--i ‘______ a____ ‘_____ ‘-b-y-፣ a-e-i ‘-b-y- -------------------- ‘abayi፣ adeyi ‘abayi
sonen እቲ ውሉ--ወዲ እ_ ው_____ እ- ው-ድ-ወ- --------- እቲ ውሉድ/ወዲ 0
‘---y-- ---y- ‘aba-i ‘______ a____ ‘_____ ‘-b-y-፣ a-e-i ‘-b-y- -------------------- ‘abayi፣ adeyi ‘abayi
dottera እታ ውላ-/ጓል እ_ ው_____ እ- ው-ድ-ጓ- --------- እታ ውላድ/ጓል 0
‘ab-y----d-yi ‘a-a-i ‘______ a____ ‘_____ ‘-b-y-፣ a-e-i ‘-b-y- -------------------- ‘abayi፣ adeyi ‘abayi
han og ho ንሱን---ን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
n-su---nis-ni n_____ n_____ n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
broren እቲ -ው እ_ ሓ_ እ- ሓ- ----- እቲ ሓው 0
nis-ni-n---ni n_____ n_____ n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
systera እ- -ፍቲ እ_ ሓ__ እ- ሓ-ቲ ------ እታ ሓፍቲ 0
n-s-n- n--ani n_____ n_____ n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani
han og ho ን-ን-ን-ን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
i-----o i__ a__ i-ī a-o ------- itī abo
onkelen እ- -ኮ እ_ ኣ_ እ- ኣ- ----- እቲ ኣኮ 0
i---abo i__ a__ i-ī a-o ------- itī abo
tanta እታ-ሓትኖ እ_ ሓ__ እ- ሓ-ኖ ------ እታ ሓትኖ 0
i-- -bo i__ a__ i-ī a-o ------- itī abo
han og ho ን-ን ንሳን ን__ ን__ ን-ን ን-ን ------- ንሱን ንሳን 0
i-a---e i__ a__ i-a a-e ------- ita ade
Vi er ein familie. ንሕና-ሓንቲ ስድራቤት ኢና። ን__ ሓ__ ስ____ ኢ__ ን-ና ሓ-ቲ ስ-ራ-ት ኢ-። ----------------- ንሕና ሓንቲ ስድራቤት ኢና። 0
it- -de i__ a__ i-a a-e ------- ita ade
Familien er ikkje liten. እታ---ራቤ---እ-- ኣ---ትን። እ_ ስ____ ን___ ኣ______ እ- ስ-ራ-ት ን-ሽ- ኣ-ኮ-ት-። --------------------- እታ ስድራቤት ንእሽቶ ኣይኮነትን። 0
it- --e i__ a__ i-a a-e ------- ita ade
Familien er stor. እታ -ድራቤ---ባ----። እ_ ስ____ ዓ__ እ__ እ- ስ-ራ-ት ዓ-ይ እ-። ---------------- እታ ስድራቤት ዓባይ እያ። 0
n----i-ni---i n_____ n_____ n-s-n- n-s-n- ------------- nisuni nisani

Pratar vi alle «afrikansk»?

Ikkje alle av oss har vore i Afrika. Det kan derimot sjå ut som om alle språk har vore der! Det trur i alle fall nokre vitskapsfolk. Etter deira meining ligg opphavet til alle språk i Afrika. Derifrå har dei breidd seg utover heile verda. Til saman finst det meir enn 6.000 ulike språk. Dei skal visstnok alle ha afrikanske røter. Forskarar har samanlikna fonema i ulike språk. Fonem er dei minste meiningsberande elementa i språk. Viss du endrar eit fonem, endrar du meininga av eit ord. Eit døme frå engelsk kan tydeleggjera det. På engelsk er «tip» og «dip» forskjellige ting. Altså er /d/ og /t/ ulike fonem på engelsk. I afrikanske språk er det flest av desse lydforskjellane. Det blir tydeleg færre av dei di lenger bort frå Afrika du kjem. Nettopp i dette finn forskarane eit prov for teorien sin. Folkesetnader som spreier seg, blir meir einsarta. Den genetiske variasjonen deira blir mindre i yttergrensa. Det er fordi talet på «nybyggjarar» blir mindre. Di færre gen som vandrar ut, di meir einskapleg blir folkesetnaden. Det blir færre moglege genvariantar. Difor er medlemmane i den utvandra populasjonen genetisk likare. Vitskapsfolk kallar dette ein nybyggjareffekt. Då menneska vandra ut frå Afrika, tok dei språket med seg. Få utvandrarar har òg få fonem med seg. Difor har enkelte språk vorte meir eins gjennom tida. At homo sapiens kom frå Afrika, verkar for å vere prova. Vi er spente på om det gjeld for språket deira òg...
Visste du?
Det Arabiske språket er blant de viktigste språk verden over. Mer enn 300 millioner mennesker i over 20 land snakker arabisk. Dette Afro-asiatiske språket oppsto for flere tusen år siden. Opprinnelig ble det kun snakket på Den arabiske halvøy, det ble senere utbredt. Det er mange forskjellige arabiske dialekter. Mange av dialektene er veldig forskjellig fra vanlig arabisk. Folk fra forskjellige regioner, forstår ofte ikke hverandre. Gammel Arabisk snakkes veldig lite. Det finnes hovedsakelig i skriftlig form. Interessen for Arabisk har vokst de siste årene. Mange synes det arabiske skriftsystemet er veldig fasinerende. Det skrives fra høyre til venstre. Hvis du vil lære Arabisk, må du gjøre det i en bestemt rekkefølge. Først uttalen, så grammatikken, deretter skriftsystemet. Hvis du holder deg til den rekkefølge, vil du definitivt ha det gøy mens du lærer.