Ordliste

nn Bli kjent   »   de Kennen lernen

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [drei]

Kennen lernen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Hei! Hal--! H_____ H-l-o- ------ Hallo! 0
God dag! G-te---a-! G____ T___ G-t-n T-g- ---------- Guten Tag! 0
Korleis går det? W-- --h---? W__ g______ W-e g-h-’-? ----------- Wie geht’s? 0
Kjem du frå Europa? K----- -i- -us -u----? K_____ S__ a__ E______ K-m-e- S-e a-s E-r-p-? ---------------------- Kommen Sie aus Europa? 0
Kjem du frå Amerika? K---en-Sie---- -me-i-a? K_____ S__ a__ A_______ K-m-e- S-e a-s A-e-i-a- ----------------------- Kommen Sie aus Amerika? 0
Kjem du frå Asia? Kom--- --e---s----en? K_____ S__ a__ A_____ K-m-e- S-e a-s A-i-n- --------------------- Kommen Sie aus Asien? 0
Kva hotell bur du på? In---l--e- -o-el---h-e--S-e? I_ w______ H____ w_____ S___ I- w-l-h-m H-t-l w-h-e- S-e- ---------------------------- In welchem Hotel wohnen Sie? 0
Kor lenge har du vore her? W-e ---g- --n--S-e---ho-----r? W__ l____ s___ S__ s____ h____ W-e l-n-e s-n- S-e s-h-n h-e-? ------------------------------ Wie lange sind Sie schon hier? 0
Kor lenge skal du vere her? Wi- l---- ---iben S-e? W__ l____ b______ S___ W-e l-n-e b-e-b-n S-e- ---------------------- Wie lange bleiben Sie? 0
Likar du deg her? Ge---l---- -h-en h-er? G______ e_ I____ h____ G-f-l-t e- I-n-n h-e-? ---------------------- Gefällt es Ihnen hier? 0
Er du på ferie her? Machen-S-----e- Ur----? M_____ S__ h___ U______ M-c-e- S-e h-e- U-l-u-? ----------------------- Machen Sie hier Urlaub? 0
Du må besøkje meg ein gong! B-suche---i-----h---l! B_______ S__ m___ m___ B-s-c-e- S-e m-c- m-l- ---------------------- Besuchen Sie mich mal! 0
Her er adressa mi. H-er------e-ne------s-. H___ i__ m____ A_______ H-e- i-t m-i-e A-r-s-e- ----------------------- Hier ist meine Adresse. 0
Sjåast vi i morgon? Se-----i--uns m--gen? S____ w__ u__ m______ S-h-n w-r u-s m-r-e-? --------------------- Sehen wir uns morgen? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Tu- --r----d, --- --be sc-on------ ---. T__ m__ L____ i__ h___ s____ e____ v___ T-t m-r L-i-, i-h h-b- s-h-n e-w-s v-r- --------------------------------------- Tut mir Leid, ich habe schon etwas vor. 0
Ha det! Tsch-s! T______ T-c-ü-! ------- Tschüs! 0
Vi sjåast! A---W--de-----n! A__ W___________ A-f W-e-e-s-h-n- ---------------- Auf Wiedersehen! 0
Ha det så lenge! B-s-ba--! B__ b____ B-s b-l-! --------- Bis bald! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!