Ordliste

nn Bli kjent   »   mk Запознавање

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [три]

3 [tri]

Запознавање

Zapoznavaњye

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Hei! Зд-ав-! З______ З-р-в-! ------- Здраво! 0
Z-r---! Z______ Z-r-v-! ------- Zdravo!
God dag! Д--а- д--! Д____ д___ Д-б-р д-н- ---------- Добар ден! 0
Doba- dye-! D____ d____ D-b-r d-e-! ----------- Dobar dyen!
Korleis går det? К--о --? К___ с__ К-к- с-? -------- Како си? 0
K--- -i? K___ s__ K-k- s-? -------- Kako si?
Kjem du frå Europa? Д--ѓат-----од Е--оп-? Д______ л_ о_ Е______ Д-а-а-е л- о- Е-р-п-? --------------------- Доаѓате ли од Европа? 0
D-a-a-----i od --v--pa? D_______ l_ o_ Y_______ D-a-a-y- l- o- Y-v-o-a- ----------------------- Doaѓatye li od Yevropa?
Kjem du frå Amerika? До---т-----------р--а? Д______ л_ о_ А_______ Д-а-а-е л- о- А-е-и-а- ---------------------- Доаѓате ли од Америка? 0
D-aѓaty- ------Am--r-ka? D_______ l_ o_ A________ D-a-a-y- l- o- A-y-r-k-? ------------------------ Doaѓatye li od Amyerika?
Kjem du frå Asia? Доа-а---ли о---з-ја? Д______ л_ о_ А_____ Д-а-а-е л- о- А-и-а- -------------------- Доаѓате ли од Азија? 0
Do----y- l- -- A--ј-? D_______ l_ o_ A_____ D-a-a-y- l- o- A-i-a- --------------------- Doaѓatye li od Aziјa?
Kva hotell bur du på? Во-кој-х-т----ив--т-? В_ к__ х____ ж_______ В- к-ј х-т-л ж-в-е-е- --------------------- Во кој хотел живеете? 0
Vo--o--k-oty-- -ivy-yet--? V_ k__ k______ ʐ__________ V- k-ј k-o-y-l ʐ-v-e-e-y-? -------------------------- Vo koј khotyel ʐivyeyetye?
Kor lenge har du vore her? Ко-ку-до----с-е -е-е овд-? К____ д____ с__ в___ о____ К-л-у д-л-о с-е в-ќ- о-д-? -------------------------- Колку долго сте веќе овде? 0
K----o--ol--- stye -ye-j-- ---ye? K_____ d_____ s___ v______ o_____ K-l-o- d-l-u- s-y- v-e-j-e o-d-e- --------------------------------- Kolkoo dolguo stye vyekjye ovdye?
Kor lenge skal du vere her? К-лку д-лго ост---ва--? К____ д____ о__________ К-л-у д-л-о о-т-н-в-т-? ----------------------- Колку долго останувате? 0
K-lko- --lg---ost-n--v-tye? K_____ d_____ o____________ K-l-o- d-l-u- o-t-n-o-a-y-? --------------------------- Kolkoo dolguo ostanoovatye?
Likar du deg her? В- ----о---а л- овде? В_ с_ д_____ л_ о____ В- с- д-п-ѓ- л- о-д-? --------------------- Ви се допаѓа ли овде? 0
Vi --e dopaѓa--i-o-d--? V_ s__ d_____ l_ o_____ V- s-e d-p-ѓ- l- o-d-e- ----------------------- Vi sye dopaѓa li ovdye?
Er du på ferie her? Д-л- -т- --д- -а одм-р? Д___ с__ о___ н_ о_____ Д-л- с-е о-д- н- о-м-р- ----------------------- Дали сте овде на одмор? 0
D--i -t-e ---ye na-od-o-? D___ s___ o____ n_ o_____ D-l- s-y- o-d-e n- o-m-r- ------------------------- Dali stye ovdye na odmor?
Du må besøkje meg ein gong! Посе-е-е-ме! П_______ м__ П-с-т-т- м-! ------------ Посетете ме! 0
P-sy--y-t---m--! P__________ m___ P-s-e-y-t-e m-e- ---------------- Posyetyetye mye!
Her er adressa mi. Еве -а моја-- ад--са. Е__ ј_ м_____ а______ Е-е ј- м-ј-т- а-р-с-. --------------------- Еве ја мојата адреса. 0
Y--y- ------at--a--yesa. Y____ ј_ m_____ a_______ Y-v-e ј- m-ј-t- a-r-e-a- ------------------------ Yevye јa moјata adryesa.
Sjåast vi i morgon? Ќ-----вид-ме------р-? Ќ_ с_ в_____ л_ у____ Ќ- с- в-д-м- л- у-р-? --------------------- Ќе се видиме ли утре? 0
K-ye---e-vi-im-- -i-ootry-? K___ s__ v______ l_ o______ K-y- s-e v-d-m-e l- o-t-y-? --------------------------- Kjye sye vidimye li ootrye?
Orsak, eg har noko anna å gjere. Ж-л--и--, им------е нешт- и-пл-----н-. Ж__ м_ е_ и___ в___ н____ и___________ Ж-л м- е- и-а- в-ќ- н-ш-о и-п-а-и-а-о- -------------------------------------- Жал ми е, имам веќе нешто испланирано. 0
ʐ-l -- -e--ima- ---k--- n--sht--i-p--ni-an-. ʐ__ m_ y__ i___ v______ n______ i___________ ʐ-l m- y-, i-a- v-e-j-e n-e-h-o i-p-a-i-a-o- -------------------------------------------- ʐal mi ye, imam vyekjye nyeshto isplanirano.
Ha det! Ч-о! Ч___ Ч-о- ---- Чао! 0
Cha-! C____ C-a-! ----- Chao!
Vi sjåast! Д-в-д--ање! Д__________ Д-в-д-в-њ-! ----------- Довидување! 0
D-v--oo--њy-! D____________ D-v-d-o-a-y-! ------------- Dovidoovaњye!
Ha det så lenge! До нас-ор-! Д_ н_______ Д- н-с-о-о- ----------- До наскоро! 0
D- nask--o! D_ n_______ D- n-s-o-o- ----------- Do naskoro!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Macedonian (1-100) MP3 Macedonian (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!