Ordliste

nn Bli kjent   »   nl Ontmoeten

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [drie]

Ontmoeten

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
Hei! Ha-lo! H_____ H-l-o- ------ Hallo! 0
God dag! Da-! D___ D-g- ---- Dag! 0
Korleis går det? H-e ga-- --t? H__ g___ h___ H-e g-a- h-t- ------------- Hoe gaat het? 0
Kjem du frå Europa? Kom--u u-t E-ropa? K___ u u__ E______ K-m- u u-t E-r-p-? ------------------ Komt u uit Europa? 0
Kjem du frå Amerika? K-m-----i---m-r-ka? K___ u u__ A_______ K-m- u u-t A-e-i-a- ------------------- Komt u uit Amerika? 0
Kjem du frå Asia? K-m--u-u-- Az-ë? K___ u u__ A____ K-m- u u-t A-i-? ---------------- Komt u uit Azië? 0
Kva hotell bur du på? In we----o----v--bl-j-t -? I_ w___ h____ v________ u_ I- w-l- h-t-l v-r-l-j-t u- -------------------------- In welk hotel verblijft u? 0
Kor lenge har du vore her? H-e l-ng ---t---e- -l? H__ l___ b___ u e_ a__ H-e l-n- b-n- u e- a-? ---------------------- Hoe lang bent u er al? 0
Kor lenge skal du vere her? H-e-l-ng---ijft -? H__ l___ b_____ u_ H-e l-n- b-i-f- u- ------------------ Hoe lang blijft u? 0
Likar du deg her? B-va-- h-- - h--r? B_____ h__ u h____ B-v-l- h-t u h-e-? ------------------ Bevalt het u hier? 0
Er du på ferie her? B--t --hi-r --t-v---n--e? B___ u h___ m__ v________ B-n- u h-e- m-t v-k-n-i-? ------------------------- Bent u hier met vakantie? 0
Du må besøkje meg ein gong! K---m- --n --er -p--ek--! K__ m_ e__ k___ o________ K-m m- e-n k-e- o-z-e-e-! ------------------------- Kom me een keer opzoeken! 0
Her er adressa mi. H-e---- mijn---re-. H___ i_ m___ a_____ H-e- i- m-j- a-r-s- ------------------- Hier is mijn adres. 0
Sjåast vi i morgon? Z-en ---e---a- mo---n? Z___ w_ e_____ m______ Z-e- w- e-k-a- m-r-e-? ---------------------- Zien we elkaar morgen? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Sorr-- ma-r -k-h-b -- -l--nen. S_____ m___ i_ h__ a_ p_______ S-r-y- m-a- i- h-b a- p-a-n-n- ------------------------------ Sorry, maar ik heb al plannen. 0
Ha det! D-g! D___ D-g- ---- Dag! 0
Vi sjåast! T-- ---ns! T__ z_____ T-t z-e-s- ---------- Tot ziens! 0
Ha det så lenge! Tot-gau-! T__ g____ T-t g-u-! --------- Tot gauw! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!