Ordliste

nn Bli kjent   »   pa ਹੋਰਨਾਂ ਦੀ ਪਹਿਚਾਣ ਕਰਨਾ

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [ ਤਿੰਨ]

3 [Tina]

ਹੋਰਨਾਂ ਦੀ ਪਹਿਚਾਣ ਕਰਨਾ

hōranāṁ dī pahicāṇa karanā

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Punjabi Spel Meir
Hei! ਨ-ਸਕ-ਰ! ਨ_____ ਨ-ਸ-ਾ-! ------- ਨਮਸਕਾਰ! 0
nam---k-r-! n__________ n-m-s-k-r-! ----------- namasakāra!
God dag! ਸ਼ੁਭ ਦ--! ਸ਼ੁ_ ਦਿ__ ਸ਼-ਭ ਦ-ਨ- -------- ਸ਼ੁਭ ਦਿਨ! 0
Ś---- ---a! Ś____ d____ Ś-b-a d-n-! ----------- Śubha dina!
Korleis går det? ਤ-ਹ-ਡਾ-ਕ--ਹਾਲ---? ਤੁ__ ਕੀ ਹਾ_ ਹੈ_ ਤ-ਹ-ਡ- ਕ- ਹ-ਲ ਹ-? ----------------- ਤੁਹਾਡਾ ਕੀ ਹਾਲ ਹੈ? 0
T---ḍā ---hā-- -a-? T_____ k_ h___ h___ T-h-ḍ- k- h-l- h-i- ------------------- Tuhāḍā kī hāla hai?
Kjem du frå Europa? ਕੀ-ਤੁ-ੀ- -----ਤੋ--ਆ- ਹ-? ਕੀ ਤੁ_ ਯੂ__ ਤੋਂ ਆ_ ਹੋ_ ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਯ-ਰ- ਤ-ਂ ਆ- ਹ-? ------------------------ ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਯੂਰਪ ਤੋਂ ਆਏ ਹੋ? 0
Kī tus-ṁ yū-a-a ----ā-ē -ō? K_ t____ y_____ t__ ā__ h__ K- t-s-ṁ y-r-p- t-ṁ ā-ē h-? --------------------------- Kī tusīṁ yūrapa tōṁ ā'ē hō?
Kjem du frå Amerika? ਕ------- -ਮਰੀਕ----ਂ-ਆਏ-ਹ-? ਕੀ ਤੁ_ ਅ___ ਤੋਂ ਆ_ ਹੋ_ ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਅ-ਰ-ਕ- ਤ-ਂ ਆ- ਹ-? -------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਅਮਰੀਕਾ ਤੋਂ ਆਏ ਹੋ? 0
K- --sīṁ--mar--ā---------h-? K_ t____ a______ t__ ā__ h__ K- t-s-ṁ a-a-ī-ā t-ṁ ā-ē h-? ---------------------------- Kī tusīṁ amarīkā tōṁ ā'ē hō?
Kjem du frå Asia? ਕੀ-ਤੁ----ਏ--- ----ਆਏ ਹ-? ਕੀ ਤੁ_ ਏ__ ਤੋਂ ਆ_ ਹੋ_ ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਏ-ੀ- ਤ-ਂ ਆ- ਹ-? ------------------------ ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਏਸ਼ੀਆ ਤੋਂ ਆਏ ਹੋ? 0
Kī tusīṁ-ēśī-- t-- -'ē --? K_ t____ ē____ t__ ā__ h__ K- t-s-ṁ ē-ī-ā t-ṁ ā-ē h-? -------------------------- Kī tusīṁ ēśī'ā tōṁ ā'ē hō?
Kva hotell bur du på? ਤੁ--- ਕਿ----ਹੋਟ- -ਿ---ਠ-ਿ---ਹੋ? ਤੁ_ ਕਿ__ ਹੋ__ ਵਿੱ_ ਠ__ ਹੋ_ ਤ-ਸ-ਂ ਕ-ਹ-ੇ ਹ-ਟ- ਵ-ੱ- ਠ-ਿ-ੇ ਹ-? ------------------------------- ਤੁਸੀਂ ਕਿਹੜੇ ਹੋਟਲ ਵਿੱਚ ਠਹਿਰੇ ਹੋ? 0
Tus-ṁ-k--aṛ---ō---- --ca -ha---ē --? T____ k_____ h_____ v___ ṭ______ h__ T-s-ṁ k-h-ṛ- h-ṭ-l- v-c- ṭ-a-i-ē h-? ------------------------------------ Tusīṁ kihaṛē hōṭala vica ṭhahirē hō?
Kor lenge har du vore her? ਤ-ਹ--ੂ- ਇੱ---ਆਇ-ਂ --ੰ--ਿ-ਨ--ਸ----ਹ--ਆ---? ਤੁ__ ਇੱ_ ਆ__ ਨੂੰ ਕਿੰ_ ਸ_ ਹੋ__ ਹੈ_ ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਇ-ਥ- ਆ-ਆ- ਨ-ੰ ਕ-ੰ-ਾ ਸ-ਾ- ਹ-ਇ- ਹ-? ----------------------------------------- ਤੁਹਾਨੂੰ ਇੱਥੇ ਆਇਆਂ ਨੂੰ ਕਿੰਨਾ ਸਮਾਂ ਹੋਇਆ ਹੈ? 0
T---n- it---ā'i-----ū kin--s--āṁ----i-ā-h--? T_____ i___ ā_____ n_ k___ s____ h_____ h___ T-h-n- i-h- ā-i-ā- n- k-n- s-m-ṁ h-'-'- h-i- -------------------------------------------- Tuhānū ithē ā'i'āṁ nū kinā samāṁ hō'i'ā hai?
Kor lenge skal du vere her? ਤ-ਸ-ਂ-ਇ-ਥੇ---ੰਨ- ਦ-- ਰਹ--ੇ ? ਤੁ_ ਇੱ_ ਕਿੰ_ ਦਿ_ ਰ__ ? ਤ-ਸ-ਂ ਇ-ਥ- ਕ-ੰ-ੇ ਦ-ਨ ਰ-ੋ-ੇ ? ---------------------------- ਤੁਸੀਂ ਇੱਥੇ ਕਿੰਨੇ ਦਿਨ ਰਹੋਗੇ ? 0
T--ī- -thē-k--- -i-- ----g-? T____ i___ k___ d___ r______ T-s-ṁ i-h- k-n- d-n- r-h-g-? ---------------------------- Tusīṁ ithē kinē dina rahōgē?
Likar du deg her? ਕੀ----ਾ-ੂੰ-ਇੱਥ--ਰਿ-ਣ- ਚ-ਗਾ -ੱਗਦਾ ਹੈ? ਕੀ ਤੁ__ ਇੱ_ ਰਿ__ ਚੰ_ ਲੱ__ ਹੈ_ ਕ- ਤ-ਹ-ਨ-ੰ ਇ-ਥ- ਰ-ਹ-ਾ ਚ-ਗ- ਲ-ਗ-ਾ ਹ-? ------------------------------------ ਕੀ ਤੁਹਾਨੂੰ ਇੱਥੇ ਰਿਹਣਾ ਚੰਗਾ ਲੱਗਦਾ ਹੈ? 0
K--t--ā-ū ith--ri-aṇā-c-gā ---a-- -ai? K_ t_____ i___ r_____ c___ l_____ h___ K- t-h-n- i-h- r-h-ṇ- c-g- l-g-d- h-i- -------------------------------------- Kī tuhānū ithē rihaṇā cagā lagadā hai?
Er du på ferie her? ਕ- ਤ------ੱ-ੇ --ੱ--ਆਂ ਮਨ-ਉਣ--ਏ --? ਕੀ ਤੁ_ ਇੱ_ ਛੁੱ__ ਮ___ ਆ_ ਹੋ_ ਕ- ਤ-ਸ-ਂ ਇ-ਥ- ਛ-ੱ-ੀ-ਂ ਮ-ਾ-ਣ ਆ- ਹ-? ---------------------------------- ਕੀ ਤੁਸੀਂ ਇੱਥੇ ਛੁੱਟੀਆਂ ਮਨਾਉਣ ਆਏ ਹੋ? 0
Kī--u-ī- ithē c-uṭī'----------- -'----? K_ t____ i___ c_______ m_______ ā__ h__ K- t-s-ṁ i-h- c-u-ī-ā- m-n-'-ṇ- ā-ē h-? --------------------------------------- Kī tusīṁ ithē chuṭī'āṁ manā'uṇa ā'ē hō?
Du må besøkje meg ein gong! ਤ-ਸ-ਂ---ੇ --ਕ---ੈਨ---ਮਿਲੋ। ਤੁ_ ਕ_ ਆ ਕੇ ਮੈ_ ਮਿ__ ਤ-ਸ-ਂ ਕ-ੇ ਆ ਕ- ਮ-ਨ-ੰ ਮ-ਲ-। -------------------------- ਤੁਸੀਂ ਕਦੇ ਆ ਕੇ ਮੈਨੂੰ ਮਿਲੋ। 0
Tusīṁ-k-dē ā k--m-inū --lō. T____ k___ ā k_ m____ m____ T-s-ṁ k-d- ā k- m-i-ū m-l-. --------------------------- Tusīṁ kadē ā kē mainū milō.
Her er adressa mi. ਇ- ---ਾ-ਪ-ਾ--ੈ। ਇ_ ਮੇ_ ਪ_ ਹੈ_ ਇ- ਮ-ਰ- ਪ-ਾ ਹ-। --------------- ਇਹ ਮੇਰਾ ਪਤਾ ਹੈ। 0
Iha--ē-ā -atā ha-. I__ m___ p___ h___ I-a m-r- p-t- h-i- ------------------ Iha mērā patā hai.
Sjåast vi i morgon? ਕ- --ੀ- ਕ-ਲ੍ਹ -ਿਲਣ-ਵ--ੇ-/ ਮਿਲ-ਵ-ਲੀ-ਂ -ਾ-? ਕੀ ਅ_ ਕੱ__ ਮਿ__ ਵਾ_ / ਮਿ_____ ਹਾਂ_ ਕ- ਅ-ੀ- ਕ-ਲ-ਹ ਮ-ਲ- ਵ-ਲ- / ਮ-ਲ-ਵ-ਲ-ਆ- ਹ-ਂ- ----------------------------------------- ਕੀ ਅਸੀਂ ਕੱਲ੍ਹ ਮਿਲਣ ਵਾਲੇ / ਮਿਲਣਵਾਲੀਆਂ ਹਾਂ? 0
Kī a-īṁ k---ha -il--- -ālē/-m--a------'āṁ--āṁ? K_ a___ k_____ m_____ v____ m____________ h___ K- a-ī- k-l-h- m-l-ṇ- v-l-/ m-l-ṇ-v-l-'-ṁ h-ṁ- ---------------------------------------------- Kī asīṁ kal'ha milaṇa vālē/ milaṇavālī'āṁ hāṁ?
Orsak, eg har noko anna å gjere. ਮ-ਫ --ਨ-,-ਮੈ-----ਲ------------ਰੋਗਰਾਮ-ਬਣਾ-ਆ-ਹੈ। ਮਾ_ ਕ___ ਮੈਂ ਪ__ ਹੀ ਕੁ_ ਪ੍____ ਬ___ ਹੈ_ ਮ-ਫ ਕ-ਨ-, ਮ-ਂ ਪ-ਿ-ਾ- ਹ- ਕ-ਝ ਪ-ਰ-ਗ-ਾ- ਬ-ਾ-ਆ ਹ-। ---------------------------------------------- ਮਾਫ ਕਰਨਾ, ਮੈਂ ਪਹਿਲਾਂ ਹੀ ਕੁਝ ਪ੍ਰੋਗਰਾਮ ਬਣਾਇਆ ਹੈ। 0
Māp-a-k-ranā--m--- p-h-lāṁ--ī --j---prōga-āma---ṇā'i'ā---i. M____ k______ m___ p______ h_ k____ p________ b_______ h___ M-p-a k-r-n-, m-i- p-h-l-ṁ h- k-j-a p-ō-a-ā-a b-ṇ-'-'- h-i- ----------------------------------------------------------- Māpha karanā, maiṁ pahilāṁ hī kujha prōgarāma baṇā'i'ā hai.
Ha det! ਨਮ-ਕਾ-! ਨ_____ ਨ-ਸ-ਾ-! ------- ਨਮਸਕਾਰ! 0
Na----k-ra! N__________ N-m-s-k-r-! ----------- Namasakāra!
Vi sjåast! ਨ--ਕ--! ਨ_____ ਨ-ਸ-ਾ-! ------- ਨਮਸਕਾਰ! 0
Na--sakār-! N__________ N-m-s-k-r-! ----------- Namasakāra!
Ha det så lenge! ਫ---ਮ-ਲਾਂ--! ਫਿ_ ਮਿ___ ਫ-ਰ ਮ-ਲ-ਂ-ੇ- ------------ ਫਿਰ ਮਿਲਾਂਗੇ! 0
P--r- -il--g-! P____ m_______ P-i-a m-l-ṅ-ē- -------------- Phira milāṅgē!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!