Ordliste

nn Bli kjent   »   zh 认识,相识

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3[三]

3 [Sān]

认识,相识

rènshí, xiāngshí

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Hei! 你- /喂 ! 你_ /_ ! 你- /- ! ------- 你好 /喂 ! 0
n--h--- -èi! n_ h___ w___ n- h-o- w-i- ------------ nǐ hǎo/ wèi!
God dag! 你--! 你_ ! 你- ! ---- 你好 ! 0
N- --o! N_ h___ N- h-o- ------- Nǐ hǎo!
Korleis går det? 你 - --/最近-怎么 - ? 你 好 吗 /__ 怎_ 样 ? 你 好 吗 /-近 怎- 样 ? ---------------- 你 好 吗 /最近 怎么 样 ? 0
Nǐ h-o m-/-z--j-n--ěnme----g? N_ h__ m__ z_____ z____ y____ N- h-o m-/ z-ì-ì- z-n-e y-n-? ----------------------------- Nǐ hǎo ma/ zuìjìn zěnme yàng?
Kjem du frå Europa? 您 -自 ---吗-? 您 来_ 欧_ 吗 ? 您 来- 欧- 吗 ? ----------- 您 来自 欧洲 吗 ? 0
N-n lái---ōuzhō- m-? N__ l____ ō_____ m__ N-n l-i-ì ō-z-ō- m-? -------------------- Nín láizì ōuzhōu ma?
Kjem du frå Amerika? 您 来- 美- 吗-? 您 来_ 美_ 吗 ? 您 来- 美- 吗 ? ----------- 您 来自 美国 吗 ? 0
Ní---ái-ì ---------? N__ l____ m_____ m__ N-n l-i-ì m-i-u- m-? -------------------- Nín láizì měiguó ma?
Kjem du frå Asia? 您 来自-亚--吗 ? 您 来_ 亚_ 吗 ? 您 来- 亚- 吗 ? ----------- 您 来自 亚洲 吗 ? 0
Nín-l-iz--yà--ōu-ma? N__ l____ y_____ m__ N-n l-i-ì y-z-ō- m-? -------------------- Nín láizì yàzhōu ma?
Kva hotell bur du på? 您--在 -一个----? 您 住_ 哪__ 宾_ ? 您 住- 哪-个 宾- ? ------------- 您 住在 哪一个 宾馆 ? 0
N-- -h--z-i -ǎ--ī-è---nguǎ-? N__ z__ z__ n_ y___ b_______ N-n z-ù z-i n- y-g- b-n-u-n- ---------------------------- Nín zhù zài nǎ yīgè bīnguǎn?
Kor lenge har du vore her? 您 在-这--已- -- 了 ? 您 在 这_ 已_ 多_ 了 ? 您 在 这- 已- 多- 了 ? ---------------- 您 在 这里 已经 多久 了 ? 0
N-n---i-----ǐ yǐjīn--d-ōjiǔle? N__ z__ z____ y_____ d________ N-n z-i z-è-ǐ y-j-n- d-ō-i-l-? ------------------------------ Nín zài zhèlǐ yǐjīng duōjiǔle?
Kor lenge skal du vere her? 您 要-停- -- ? 您 要 停_ 多_ ? 您 要 停- 多- ? ----------- 您 要 停留 多久 ? 0
N-n yà- -í---iú -u-jiǔ? N__ y__ t______ d______ N-n y-o t-n-l-ú d-ō-i-? ----------------------- Nín yào tíngliú duōjiǔ?
Likar du deg her? 您-----里 --? 您 喜_ 这_ 吗 ? 您 喜- 这- 吗 ? ----------- 您 喜欢 这里 吗 ? 0
Ní- -ǐh--n--hè-- -a? N__ x_____ z____ m__ N-n x-h-ā- z-è-ǐ m-? -------------------- Nín xǐhuān zhèlǐ ma?
Er du på ferie her? 您-- 这- 度假-吗 ? 您 在 这_ 度_ 吗 ? 您 在 这- 度- 吗 ? ------------- 您 在 这里 度假 吗 ? 0
Ní- zà- z--lǐ -ù-----a? N__ z__ z____ d____ m__ N-n z-i z-è-ǐ d-j-à m-? ----------------------- Nín zài zhèlǐ dùjià ma?
Du må besøkje meg ein gong! 欢迎-- --我这- --! 欢_ 您 到 我__ 来 ! 欢- 您 到 我-儿 来 ! -------------- 欢迎 您 到 我这儿 来 ! 0
Huā--íng---n--ào wǒ-zhè'e- lái! H_______ n__ d__ w_ z_____ l___ H-ā-y-n- n-n d-o w- z-è-e- l-i- ------------------------------- Huānyíng nín dào wǒ zhè'er lái!
Her er adressa mi. 这是-我的 -址-。 这_ 我_ 住_ 。 这- 我- 住- 。 ---------- 这是 我的 住址 。 0
Z-è --------e zh---ǐ. Z__ s__ w_ d_ z______ Z-è s-ì w- d- z-ù-h-. --------------------- Zhè shì wǒ de zhùzhǐ.
Sjåast vi i morgon? 我们----见- - ? 我_ 明_ 见_ 吗 ? 我- 明- 见- 吗 ? ------------ 我们 明天 见面 吗 ? 0
W---n--íng-i-- ji----àn--a? W____ m_______ j_______ m__ W-m-n m-n-t-ā- j-à-m-à- m-? --------------------------- Wǒmen míngtiān jiànmiàn ma?
Orsak, eg har noko anna å gjere. 我----歉--我---- 安排-- 。 我 很 抱__ 我 已 有 安_ 了 。 我 很 抱-, 我 已 有 安- 了 。 -------------------- 我 很 抱歉, 我 已 有 安排 了 。 0
Wǒ--ěn bào---n- w- -ǐ--ǒ---n-á-l-. W_ h__ b_______ w_ y_ y__ ā_______ W- h-n b-o-i-n- w- y- y-u ā-p-i-e- ---------------------------------- Wǒ hěn bàoqiàn, wǒ yǐ yǒu ānpáile.
Ha det! 再见 ! 再_ ! 再- ! ---- 再见 ! 0
Zà-j--n! Z_______ Z-i-i-n- -------- Zàijiàn!
Vi sjåast! 再--! 再_ ! 再- ! ---- 再见 ! 0
Z----àn! Z_______ Z-i-i-n- -------- Zàijiàn!
Ha det så lenge! 一-- --! 一__ 见 ! 一-儿 见 ! ------- 一会儿 见 ! 0
Y--uǐ--r -iàn! Y_______ j____ Y-h-ǐ-e- j-à-! -------------- Yīhuǐ'er jiàn!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!