Ordliste

nn Lese og skrive   »   uk Читати і писати

6 [seks]

Lese og skrive

Lese og skrive

6 [шість]

6 [shistʹ]

Читати і писати

Chytaty i pysaty

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Eg les. Я --т--. Я ч_____ Я ч-т-ю- -------- Я читаю. 0
C-ytaty i --s--y C______ i p_____ C-y-a-y i p-s-t- ---------------- Chytaty i pysaty
Eg les ein bokstav. Я ч---ю --т--у. Я ч____ л______ Я ч-т-ю л-т-р-. --------------- Я читаю літеру. 0
Chyta-- i p----y C______ i p_____ C-y-a-y i p-s-t- ---------------- Chytaty i pysaty
Eg les eit ord. Я----аю -лов-. Я ч____ с_____ Я ч-т-ю с-о-о- -------------- Я читаю слово. 0
Y- c-y----. Y_ c_______ Y- c-y-a-u- ----------- YA chytayu.
Eg les ei setning. Я--ит-ю-р-ч-нн-. Я ч____ р_______ Я ч-т-ю р-ч-н-я- ---------------- Я читаю речення. 0
Y- --y---u. Y_ c_______ Y- c-y-a-u- ----------- YA chytayu.
Eg les eit brev. Я--и-аю ---т. Я ч____ л____ Я ч-т-ю л-с-. ------------- Я читаю лист. 0
Y- --y-ay-. Y_ c_______ Y- c-y-a-u- ----------- YA chytayu.
Eg les ei bok. Я----а- к-иг-. Я ч____ к_____ Я ч-т-ю к-и-у- -------------- Я читаю книгу. 0
Y---h--a-u-l-te--. Y_ c______ l______ Y- c-y-a-u l-t-r-. ------------------ YA chytayu literu.
Eg les. Я ч----. Я ч_____ Я ч-т-ю- -------- Я читаю. 0
Y- ch-t--u---t--u. Y_ c______ l______ Y- c-y-a-u l-t-r-. ------------------ YA chytayu literu.
Du les. Т-------ш. Т_ ч______ Т- ч-т-є-. ---------- Ти читаєш. 0
YA-ch-t--u--i--r-. Y_ c______ l______ Y- c-y-a-u l-t-r-. ------------------ YA chytayu literu.
Han les. В-н--ит--. В__ ч_____ В-н ч-т-є- ---------- Він читає. 0
YA chyt------ov-. Y_ c______ s_____ Y- c-y-a-u s-o-o- ----------------- YA chytayu slovo.
Eg skriv. Я--и-у. Я п____ Я п-ш-. ------- Я пишу. 0
YA-c-ytay--s----. Y_ c______ s_____ Y- c-y-a-u s-o-o- ----------------- YA chytayu slovo.
Eg skriv ein bokstav. Я-п-ш- -і----. Я п___ л______ Я п-ш- л-т-р-. -------------- Я пишу літеру. 0
Y------ay- slovo. Y_ c______ s_____ Y- c-y-a-u s-o-o- ----------------- YA chytayu slovo.
Eg skriv eit ord. Я пиш----ово. Я п___ с_____ Я п-ш- с-о-о- ------------- Я пишу слово. 0
Y--c--t-y--rec-enn--. Y_ c______ r_________ Y- c-y-a-u r-c-e-n-a- --------------------- YA chytayu rechennya.
Eg skriv ei setning. Я пи-у р----ня. Я п___ р_______ Я п-ш- р-ч-н-я- --------------- Я пишу речення. 0
YA -hy-ay- -e-hen---. Y_ c______ r_________ Y- c-y-a-u r-c-e-n-a- --------------------- YA chytayu rechennya.
Eg skriv eit brev. Я-пи---л-ст. Я п___ л____ Я п-ш- л-с-. ------------ Я пишу лист. 0
Y---h-t-------he-n--. Y_ c______ r_________ Y- c-y-a-u r-c-e-n-a- --------------------- YA chytayu rechennya.
Eg skriv ei bok. Я п-шу -ни-у. Я п___ к_____ Я п-ш- к-и-у- ------------- Я пишу книгу. 0
Y------a-u-l-st. Y_ c______ l____ Y- c-y-a-u l-s-. ---------------- YA chytayu lyst.
Eg skriv. Я ----. Я п____ Я п-ш-. ------- Я пишу. 0
Y-----t--- l-st. Y_ c______ l____ Y- c-y-a-u l-s-. ---------------- YA chytayu lyst.
Du skriv. Т----ш-ш. Т_ п_____ Т- п-ш-ш- --------- Ти пишеш. 0
YA c--t--u-lyst. Y_ c______ l____ Y- c-y-a-u l-s-. ---------------- YA chytayu lyst.
Han skriv. В-н пише. В__ п____ В-н п-ш-. --------- Він пише. 0
YA-chytay--kn-h-. Y_ c______ k_____ Y- c-y-a-u k-y-u- ----------------- YA chytayu knyhu.

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!