Ordliste

nn Tal   »   kn ಸಂಖ್ಯೆಗಳು

7 [sju]

Tal

Tal

೭ [ಏಳು]

7 [Ēḷu]

ಸಂಖ್ಯೆಗಳು

saṅkhyegaḷu

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Eg tel: ನಾ-ು-ಎ-ಿಸ-ತ-ತೇನ-. ನಾ_ ಎ______ ನ-ನ- ಎ-ಿ-ು-್-ೇ-ೆ- ----------------- ನಾನು ಎಣಿಸುತ್ತೇನೆ. 0
saṅk-ye--ḷu s__________ s-ṅ-h-e-a-u ----------- saṅkhyegaḷu
ein, to, tre ಒ---- ---ು- -ೂರ-. ಒಂ__ ಎ___ ಮೂ__ ಒ-ದ-, ಎ-ಡ-, ಮ-ರ-. ----------------- ಒಂದು, ಎರಡು, ಮೂರು. 0
s--k-y-g--u s__________ s-ṅ-h-e-a-u ----------- saṅkhyegaḷu
Eg tel til tre. ನಾನು---ರರ--ೆ-ೆ ---ಸ-ತ---ನ-. ನಾ_ ಮೂ_____ ಎ______ ನ-ನ- ಮ-ರ-ವ-ೆ-ೆ ಎ-ಿ-ು-್-ೇ-ೆ- --------------------------- ನಾನು ಮೂರರವರೆಗೆ ಎಣಿಸುತ್ತೇನೆ. 0
nān- --i-u----e. n___ e__________ n-n- e-i-u-t-n-. ---------------- nānu eṇisuttēne.
Eg tel vidare: ನ-ನು ---ಕ--ಮು--ುವ---ುತ್ತ-ನ-. ನಾ_ ಎ__ ಮುಂ________ ನ-ನ- ಎ-ಿ-ೆ ಮ-ಂ-ು-ರ-ಸ-ತ-ತ-ನ-. ---------------------------- ನಾನು ಎಣಿಕೆ ಮುಂದುವರಿಸುತ್ತೇನೆ. 0
n--u eṇi----ēne. n___ e__________ n-n- e-i-u-t-n-. ---------------- nānu eṇisuttēne.
fire, fem, seks, ನಾ--ಕ-,-ಐ-ು, --ು. ನಾ___ ಐ__ ಆ__ ನ-ಲ-ಕ-, ಐ-ು- ಆ-ು- ----------------- ನಾಲ್ಕು, ಐದು, ಆರು. 0
nā-u---is-ttē-e. n___ e__________ n-n- e-i-u-t-n-. ---------------- nānu eṇisuttēne.
sju, åtte, ni, ಏಳ---ಎಂಟ-- -ಂಬತ್ತು ಏ__ ಎಂ__ ಒಂ___ ಏ-ು- ಎ-ಟ-, ಒ-ಬ-್-ು ------------------ ಏಳು, ಎಂಟು, ಒಂಬತ್ತು 0
Ond-- e-a--- ---u. O____ e_____ m____ O-d-, e-a-u- m-r-. ------------------ Ondu, eraḍu, mūru.
Eg tel. ನಾನು -ಣಿಸುತ್---ೆ. ನಾ_ ಎ______ ನ-ನ- ಎ-ಿ-ು-್-ೇ-ೆ- ----------------- ನಾನು ಎಣಿಸುತ್ತೇನೆ. 0
O---, e---u---ū-u. O____ e_____ m____ O-d-, e-a-u- m-r-. ------------------ Ondu, eraḍu, mūru.
Du tel. ನೀನು-ಎ---ುತ್-ೀ-. ನೀ_ ಎ______ ನ-ನ- ಎ-ಿ-ು-್-ೀ-. ---------------- ನೀನು ಎಣಿಸುತ್ತೀಯ. 0
Ond-, ---ḍu--mūru. O____ e_____ m____ O-d-, e-a-u- m-r-. ------------------ Ondu, eraḍu, mūru.
Han tel. ಅ-ನ- -ಣ-ಸ-ತ-ತ-ನೆ. ಅ__ ಎ______ ಅ-ನ- ಎ-ಿ-ು-್-ಾ-ೆ- ----------------- ಅವನು ಎಣಿಸುತ್ತಾನೆ. 0
Nānu---rar-v--eg--eṇ---t---e. N___ m___________ e__________ N-n- m-r-r-v-r-g- e-i-u-t-n-. ----------------------------- Nānu mūraravarege eṇisuttēne.
Ein. Den fyrste. ಒ---.--ೊ--ನೆ--ು ಒಂ__ ಮೊ_____ ಒ-ದ-. ಮ-ದ-ನ-ಯ-ು --------------- ಒಂದು. ಮೊದಲನೆಯದು 0
N-nu mūr-r-v-r-g- -ṇi-u-tē-e. N___ m___________ e__________ N-n- m-r-r-v-r-g- e-i-u-t-n-. ----------------------------- Nānu mūraravarege eṇisuttēne.
To. Den andre. ಎರ-ು--ಎರ--ೆ-ದು. ಎ___ ಎ______ ಎ-ಡ-. ಎ-ಡ-ೆ-ದ-. --------------- ಎರಡು. ಎರಡನೆಯದು. 0
Nān- -ū-ar-v--e----ṇis--t--e. N___ m___________ e__________ N-n- m-r-r-v-r-g- e-i-u-t-n-. ----------------------------- Nānu mūraravarege eṇisuttēne.
Tre. Den tredje. ಮೂರು- ಮ-ರ-ೆ---. ಮೂ__ ಮೂ_____ ಮ-ರ-, ಮ-ರ-ೆ-ದ-. --------------- ಮೂರು, ಮೂರನೆಯದು. 0
Nā-- e-i-e---n---a-i--tt--e. N___ e____ m________________ N-n- e-i-e m-n-u-a-i-u-t-n-. ---------------------------- Nānu eṇike munduvarisuttēne.
Fire. Den fjerde. ನ-ಲ-ಕು, ನ--್----ದ-. ನಾ___ ನಾ______ ನ-ಲ-ಕ-, ನ-ಲ-ಕ-ೆ-ದ-. ------------------- ನಾಲ್ಕು, ನಾಲ್ಕನೆಯದು. 0
Nānu--ṇ--e--un--v-r-su-t-n-. N___ e____ m________________ N-n- e-i-e m-n-u-a-i-u-t-n-. ---------------------------- Nānu eṇike munduvarisuttēne.
Fem. Den femte. ಐದ-, ಐದ--ಯದ-. ಐ__ ಐ_____ ಐ-ು- ಐ-ನ-ಯ-ು- ------------- ಐದು, ಐದನೆಯದು. 0
Nā-u-eṇi-- m-nd-va---ut-ē--. N___ e____ m________________ N-n- e-i-e m-n-u-a-i-u-t-n-. ---------------------------- Nānu eṇike munduvarisuttēne.
Seks. Den sjette. ಆರ-- --ನೆ-ದು. ಆ__ ಆ_____ ಆ-ು- ಆ-ನ-ಯ-ು- ------------- ಆರು, ಆರನೆಯದು. 0
N---u,-a--u- -r-. N_____ a____ ā___ N-l-u- a-d-, ā-u- ----------------- Nālku, aidu, āru.
Sju. Den sjuande. ಏಳ----ಳನ-ಯ-ು. ಏ__ ಏ_____ ಏ-ು- ಏ-ನ-ಯ-ು- ------------- ಏಳು, ಏಳನೆಯದು. 0
N------ai-u, ā--. N_____ a____ ā___ N-l-u- a-d-, ā-u- ----------------- Nālku, aidu, āru.
Åtte. Den åttande. ಎಂಟು,----ನ--ದ-. ಎಂ__ ಎಂ_____ ಎ-ಟ-, ಎ-ಟ-ೆ-ದ-. --------------- ಎಂಟು, ಎಂಟನೆಯದು. 0
N-l--,--i-u,---u. N_____ a____ ā___ N-l-u- a-d-, ā-u- ----------------- Nālku, aidu, āru.
Ni. Den niande. ಒಂಬ-್--- --ಬತ್ತನ-ಯದ-. ಒಂ____ ಒಂ_______ ಒ-ಬ-್-ು- ಒ-ಬ-್-ನ-ಯ-ು- --------------------- ಒಂಬತ್ತು, ಒಂಬತ್ತನೆಯದು. 0
Ē-----ṇ--- o-bat-u Ē___ e____ o______ Ē-u- e-ṭ-, o-b-t-u ------------------ Ēḷu, eṇṭu, ombattu

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.