Ordliste

nn Vekedagar   »   uk Дні тижня

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [дев’ять]

9 [devʺyatʹ]

Дні тижня

Dni tyzhnya

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
måndag По-ед---к П________ П-н-д-л-к --------- Понеділок 0
Dni ----n-a D__ t______ D-i t-z-n-a ----------- Dni tyzhnya
tysdag Вівтор-к В_______ В-в-о-о- -------- Вівторок 0
D-- t-zh--a D__ t______ D-i t-z-n-a ----------- Dni tyzhnya
onsdag Се--да С_____ С-р-д- ------ Середа 0
P-n-d---k P________ P-n-d-l-k --------- Ponedilok
torsdag Чет--р Ч_____ Ч-т-е- ------ Четвер 0
P--edilok P________ P-n-d-l-k --------- Ponedilok
fredag п-я--иця п_______ п-я-н-ц- -------- п’ятниця 0
Poned--ok P________ P-n-d-l-k --------- Ponedilok
laurdag Суб--а С_____ С-б-т- ------ Субота 0
Vi---r-k V_______ V-v-o-o- -------- Vivtorok
sundag Не---я Н_____ Н-д-л- ------ Неділя 0
Vi---r-k V_______ V-v-o-o- -------- Vivtorok
veka Т-ж--нь Т______ Т-ж-е-ь ------- Тиждень 0
V---orok V_______ V-v-o-o- -------- Vivtorok
frå måndag til sundag в-- по-еділ-а -о-неді-і в__ п________ д_ н_____ в-д п-н-д-л-а д- н-д-л- ----------------------- від понеділка до неділі 0
Sere-a S_____ S-r-d- ------ Sereda
Den fyrste dagen er måndag. Пер-----е-- - --не--л--. П_____ д___ – п_________ П-р-и- д-н- – п-н-д-л-к- ------------------------ Перший день – понеділок. 0
Se-e-a S_____ S-r-d- ------ Sereda
Den andre dagen er tysdag. Д----- -ень ---ів-----. Д_____ д___ – в________ Д-у-и- д-н- – в-в-о-о-. ----------------------- Другий день – вівторок. 0
S-r--a S_____ S-r-d- ------ Sereda
Den tredje dagen er onsdag. Тр---й--ень-–-с-р--а. Т_____ д___ – с______ Т-е-і- д-н- – с-р-д-. --------------------- Третій день – середа. 0
Che-v-r C______ C-e-v-r ------- Chetver
Den fjerde dagen er torsdag. Ч-тв--т-й -----– -е--ер. Ч________ д___ – ч______ Ч-т-е-т-й д-н- – ч-т-е-. ------------------------ Четвертий день – четвер. 0
Ch-tv-r C______ C-e-v-r ------- Chetver
Den femte dagen er fredag. П’я-ий день-– п’ят---я. П_____ д___ – п________ П-я-и- д-н- – п-я-н-ц-. ----------------------- П’ятий день – п’ятниця. 0
Che-v-r C______ C-e-v-r ------- Chetver
Den sjette dagen er laurdag. Ш-с--- день –------а. Ш_____ д___ – с______ Ш-с-и- д-н- – с-б-т-. --------------------- Шостий день – субота. 0
p--a-nyts-a p__________ p-y-t-y-s-a ----------- pʺyatnytsya
Den sjuande dagen er sundag. Сьо-и- д-н- --неді--. С_____ д___ – н______ С-о-и- д-н- – н-д-л-. --------------------- Сьомий день – неділя. 0
pʺy-t-y-sya p__________ p-y-t-y-s-a ----------- pʺyatnytsya
Det er sju dagar i veka. Т---ен- -ає--ім дн-в. Т______ м__ с__ д____ Т-ж-е-ь м-є с-м д-і-. --------------------- Тиждень має сім днів. 0
pʺ-atn-t--a p__________ p-y-t-y-s-a ----------- pʺyatnytsya
Vi arbeider berre fem dagar. М--пр-цюєм- ли----’-ть-дн-в. М_ п_______ л___ п____ д____ М- п-а-ю-м- л-ш- п-я-ь д-і-. ---------------------------- Ми працюємо лише п’ять днів. 0
Su-ota S_____ S-b-t- ------ Subota

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!