Ordliste

nn I går – i dag – i morgon   »   af Gister – vandag – môre

10 [ti]

I går – i dag – i morgon

I går – i dag – i morgon

10 [tien]

Gister – vandag – môre

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
I går var det laurdag. Gi-ter -a--S--e----. G_____ w__ S________ G-s-e- w-s S-t-r-a-. -------------------- Gister was Saterdag. 0
I går var eg på kino. G-s--- wa--------d-e-bio-ko--. G_____ w__ e_ i_ d__ b________ G-s-e- w-s e- i- d-e b-o-k-o-. ------------------------------ Gister was ek in die bioskoop. 0
Filmen var interessant. Die r-lpren- w-s----er----nt. D__ r_______ w__ i___________ D-e r-l-r-n- w-s i-t-r-s-a-t- ----------------------------- Die rolprent was interessant. 0
I dag er det sundag. Van-a- -s-Sondag. V_____ i_ S______ V-n-a- i- S-n-a-. ----------------- Vandag is Sondag. 0
I dag arbeider eg ikkje. V-n--- we-k ek nie. V_____ w___ e_ n___ V-n-a- w-r- e- n-e- ------------------- Vandag werk ek nie. 0
Eg er heime. Ek -l- -ui-.-/ -k--l--b- --- hu-s. E_ b__ t____ / E_ b__ b_ d__ h____ E- b-y t-i-. / E- b-y b- d-e h-i-. ---------------------------------- Ek bly tuis. / Ek bly by die huis. 0
I morgon er det måndag. Mô-- -- Ma-n--g. M___ i_ M_______ M-r- i- M-a-d-g- ---------------- Môre is Maandag. 0
I morgon skal eg på jobb att. M-re-w-----k--ee-. M___ w___ e_ w____ M-r- w-r- e- w-e-. ------------------ Môre werk ek weer. 0
Eg jobbar på eit kontor. E- -e-- o- k-n---r. E_ w___ o_ k_______ E- w-r- o- k-n-o-r- ------------------- Ek werk op kantoor. 0
Kven er det? Wi--i--di-? W__ i_ d___ W-e i- d-t- ----------- Wie is dit? 0
Det er Peter. D-- -----te-. D__ i_ P_____ D-t i- P-t-r- ------------- Dit is Peter. 0
Peter er student. Pe-er-is ’- --ud---. P____ i_ ’_ s_______ P-t-r i- ’- s-u-e-t- -------------------- Peter is ’n student. 0
Kven er det? Wie-i--d--? W__ i_ d___ W-e i- d-t- ----------- Wie is dit? 0
Det er Martha. Di--is--art--. D__ i_ M______ D-t i- M-r-h-. -------------- Dit is Martha. 0
Martha er sekretær. Martha is--- --kre--r-s-e. M_____ i_ ’_ s____________ M-r-h- i- ’- s-k-e-a-e-s-. -------------------------- Martha is ’n sekretaresse. 0
Peter og Martha er vener. P--er--n ---t-a-i--vriende. P____ e_ M_____ i_ v_______ P-t-r e- M-r-h- i- v-i-n-e- --------------------------- Peter en Martha is vriende. 0
Peter er venen til Martha. P-t---is-M--t-a -e --i-n-. P____ i_ M_____ s_ v______ P-t-r i- M-r-h- s- v-i-n-. -------------------------- Peter is Martha se vriend. 0
Martha er venninna til Peter. M-rth- is Pe--- -- vr-end--. M_____ i_ P____ s_ v________ M-r-h- i- P-t-r s- v-i-n-i-. ---------------------------- Martha is Peter se vriendin. 0

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!