Ordliste

nn Aktivitetar   »   id Aktivitas

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

13 [tiga belas]

Aktivitas

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Indonesian Spel Meir
Kva gjer Martha? Apa pek--j-an -arth-? A__ p________ M______ A-a p-k-r-a-n M-r-h-? --------------------- Apa pekerjaan Martha? 0
Ho arbeider på kontoret. D-- --k-----d- k-nt--. D__ b______ d_ k______ D-a b-k-r-a d- k-n-o-. ---------------------- Dia bekerja di kantor. 0
Ho jobbar med datamaskina. D-a b--e-j- ---gan-k-m---e-. D__ b______ d_____ k________ D-a b-k-r-a d-n-a- k-m-u-e-. ---------------------------- Dia bekerja dengan komputer. 0
Kvar er Martha? D---ana Mart-a? D_ m___ M______ D- m-n- M-r-h-? --------------- Di mana Martha? 0
På kino. D- ------p. D_ b_______ D- b-o-k-p- ----------- Di bioskop. 0
Ho ser på film. D-a-s----g --nonto---ilm. D__ s_____ m_______ f____ D-a s-d-n- m-n-n-o- f-l-. ------------------------- Dia sedang menonton film. 0
Kva gjer Peter? A-a----ivita- -et--? A__ a________ P_____ A-a a-t-v-t-s P-t-r- -------------------- Apa aktivitas Peter? 0
Han studerer på universitetet. D-- -el---r-----ni--r---a-. D__ b______ d_ u___________ D-a b-l-j-r d- u-i-e-s-t-s- --------------------------- Dia belajar di universitas. 0
Han studerer språk. D-a --la-ar-b---s-. D__ b______ b______ D-a b-l-j-r b-h-s-. ------------------- Dia belajar bahasa. 0
Kvar er Peter? Di--ana----e-? D_ m___ P_____ D- m-n- P-t-r- -------------- Di mana Peter? 0
På kafe. Di-k----aria. D_ k_________ D- k-f-t-r-a- ------------- Di kafetaria. 0
Han drikk kaffi. Dia -i-um-k--i. D__ m____ k____ D-a m-n-m k-p-. --------------- Dia minum kopi. 0
Kvar likar dei å gå? Me---a-su-- ----- k----n-? M_____ s___ p____ k_ m____ M-r-k- s-k- p-r-i k- m-n-? -------------------------- Mereka suka pergi ke mana? 0
På konsert. Ke k-ns--. K_ k______ K- k-n-e-. ---------- Ke konser. 0
Dei likar å høyre på musikk. Mer-ka---n-ng ---d-ng----n----i-. M_____ s_____ m___________ m_____ M-r-k- s-n-n- m-n-e-g-r-a- m-s-k- --------------------------------- Mereka senang mendengarkan musik. 0
Kvar likar dei ikkje å gå? Merek--ti-ak-s-----ergi-k- mana? M_____ t____ s___ p____ k_ m____ M-r-k- t-d-k s-k- p-r-i k- m-n-? -------------------------------- Mereka tidak suka pergi ke mana? 0
På diskotek. K- d-sk--e-. K_ d________ K- d-s-o-e-. ------------ Ke diskotek. 0
Dei likar ikkje å danse. M--ek----da--s--a -e--a--a. M_____ t____ s___ b________ M-r-k- t-d-k s-k- b-r-a-s-. --------------------------- Mereka tidak suka berdansa. 0

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!