Ordliste

nn Aktivitetar   »   ja 仕事

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

13 [十三]

13 [Jūzō]

仕事

shigoto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Japanese Spel Meir
Kva gjer Martha? マルタは 何を して います か ? マルタは 何を して います か ? マルタは 何を して います か ? マルタは 何を して います か ? マルタは 何を して います か ? 0
sh--o-o s______ s-i-o-o ------- shigoto
Ho arbeider på kontoret. 彼女は オフィスで 働いて います 。 彼女は オフィスで 働いて います 。 彼女は オフィスで 働いて います 。 彼女は オフィスで 働いて います 。 彼女は オフィスで 働いて います 。 0
sh-go-o s______ s-i-o-o ------- shigoto
Ho jobbar med datamaskina. 彼女は コンピューターで 仕事を して います 。 彼女は コンピューターで 仕事を して います 。 彼女は コンピューターで 仕事を して います 。 彼女は コンピューターで 仕事を して います 。 彼女は コンピューターで 仕事を して います 。 0
m--uta--- --ni o-----e i---u-ka? m_____ w_ n___ o s____ i____ k__ m-r-t- w- n-n- o s-i-e i-a-u k-? -------------------------------- maruta wa nani o shite imasu ka?
Kvar er Martha? マルタは どこです か ? マルタは どこです か ? マルタは どこです か ? マルタは どこです か ? マルタは どこです か ? 0
m--uta--- -a-i-o-sh--e --a-u ka? m_____ w_ n___ o s____ i____ k__ m-r-t- w- n-n- o s-i-e i-a-u k-? -------------------------------- maruta wa nani o shite imasu ka?
På kino. 映画館に います 。 映画館に います 。 映画館に います 。 映画館に います 。 映画館に います 。 0
ma-ut- wa-na-i o-s--t----a-- k-? m_____ w_ n___ o s____ i____ k__ m-r-t- w- n-n- o s-i-e i-a-u k-? -------------------------------- maruta wa nani o shite imasu ka?
Ho ser på film. 彼女は 映画を 見て います 。 彼女は 映画を 見て います 。 彼女は 映画を 見て います 。 彼女は 映画を 見て います 。 彼女は 映画を 見て います 。 0
k---j- w- o--su -e---t-r--t---m-s-. k_____ w_ o____ d_ h________ i_____ k-n-j- w- o-i-u d- h-t-r-i-e i-a-u- ----------------------------------- kanojo wa ofisu de hataraite imasu.
Kva gjer Peter? ピーターは 何を して います か ? ピーターは 何を して います か ? ピーターは 何を して います か ? ピーターは 何を して います か ? ピーターは 何を して います か ? 0
k-noj--w--ofi-u de-ha---a--- -m-s-. k_____ w_ o____ d_ h________ i_____ k-n-j- w- o-i-u d- h-t-r-i-e i-a-u- ----------------------------------- kanojo wa ofisu de hataraite imasu.
Han studerer på universitetet. 彼は 大学で 勉強して います 。 彼は 大学で 勉強して います 。 彼は 大学で 勉強して います 。 彼は 大学で 勉強して います 。 彼は 大学で 勉強して います 。 0
kan-jo -a o--su-d- ----r-ite-----u. k_____ w_ o____ d_ h________ i_____ k-n-j- w- o-i-u d- h-t-r-i-e i-a-u- ----------------------------------- kanojo wa ofisu de hataraite imasu.
Han studerer språk. 彼は 言語を 勉強して います 。 彼は 言語を 勉強して います 。 彼は 言語を 勉強して います 。 彼は 言語を 勉強して います 。 彼は 言語を 勉強して います 。 0
kanoj---a k----ūt- de -h-g-t--o -hi-e --a--. k_____ w_ k_______ d_ s______ o s____ i_____ k-n-j- w- k-n-y-t- d- s-i-o-o o s-i-e i-a-u- -------------------------------------------- kanojo wa konpyūtā de shigoto o shite imasu.
Kvar er Peter? ピーターは どこ です か ? ピーターは どこ です か ? ピーターは どこ です か ? ピーターは どこ です か ? ピーターは どこ です か ? 0
k-noj- ---k-np-----de -h-go-- - s--t---ma--. k_____ w_ k_______ d_ s______ o s____ i_____ k-n-j- w- k-n-y-t- d- s-i-o-o o s-i-e i-a-u- -------------------------------------------- kanojo wa konpyūtā de shigoto o shite imasu.
På kafe. カフェに います 。 カフェに います 。 カフェに います 。 カフェに います 。 カフェに います 。 0
ka--jo -----np---ā -- -hi--t--- s---e-imasu. k_____ w_ k_______ d_ s______ o s____ i_____ k-n-j- w- k-n-y-t- d- s-i-o-o o s-i-e i-a-u- -------------------------------------------- kanojo wa konpyūtā de shigoto o shite imasu.
Han drikk kaffi. 彼は コーヒーを 飲んで います 。 彼は コーヒーを 飲んで います 。 彼は コーヒーを 飲んで います 。 彼は コーヒーを 飲んで います 。 彼は コーヒーを 飲んで います 。 0
marut---a--oko-esu-k-? m_____ w_ d_______ k__ m-r-t- w- d-k-d-s- k-? ---------------------- maruta wa dokodesu ka?
Kvar likar dei å gå? 彼らは どこへ 行くのが 好きです か ? 彼らは どこへ 行くのが 好きです か ? 彼らは どこへ 行くのが 好きです か ? 彼らは どこへ 行くのが 好きです か ? 彼らは どこへ 行くのが 好きです か ? 0
marut------ok-d-su---? m_____ w_ d_______ k__ m-r-t- w- d-k-d-s- k-? ---------------------- maruta wa dokodesu ka?
På konsert. コンサート です 。 コンサート です 。 コンサート です 。 コンサート です 。 コンサート です 。 0
m-r-ta----do---es---a? m_____ w_ d_______ k__ m-r-t- w- d-k-d-s- k-? ---------------------- maruta wa dokodesu ka?
Dei likar å høyre på musikk. 彼らは 音楽を 聴くのが 好きです 。 彼らは 音楽を 聴くのが 好きです 。 彼らは 音楽を 聴くのが 好きです 。 彼らは 音楽を 聴くのが 好きです 。 彼らは 音楽を 聴くのが 好きです 。 0
ei--kan-ni----su. e______ n_ i_____ e-g-k-n n- i-a-u- ----------------- eigakan ni imasu.
Kvar likar dei ikkje å gå? 彼らは 行くのが 嫌いな ところは あります か ? 彼らは 行くのが 嫌いな ところは あります か ? 彼らは 行くのが 嫌いな ところは あります か ? 彼らは 行くのが 嫌いな ところは あります か ? 彼らは 行くのが 嫌いな ところは あります か ? 0
eig--an--i-i--s-. e______ n_ i_____ e-g-k-n n- i-a-u- ----------------- eigakan ni imasu.
På diskotek. ディスコ です 。 ディスコ です 。 ディスコ です 。 ディスコ です 。 ディスコ です 。 0
ei-aka- n--i-as-. e______ n_ i_____ e-g-k-n n- i-a-u- ----------------- eigakan ni imasu.
Dei likar ikkje å danse. 彼らは ダンスは 好きでは ないの です 。 彼らは ダンスは 好きでは ないの です 。 彼らは ダンスは 好きでは ないの です 。 彼らは ダンスは 好きでは ないの です 。 彼らは ダンスは 好きでは ないの です 。 0
k--oj--wa eiga---mi---i-asu. k_____ w_ e___ o m___ i_____ k-n-j- w- e-g- o m-t- i-a-u- ---------------------------- kanojo wa eiga o mite imasu.

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!