Ordliste

nn Aktivitetar   »   ko 활동들

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

13 [열셋]

13 [yeolses]

활동들

hwaldongdeul

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kva gjer Martha? 마--는-무슨--을 --? 마___ 무_ 일_ 해__ 마-타- 무- 일- 해-? -------------- 마르타는 무슨 일을 해요? 0
h--ld--gd--l h___________ h-a-d-n-d-u- ------------ hwaldongdeul
Ho arbeider på kontoret. 그녀- 사-실에- 일해-. 그__ 사____ 일___ 그-는 사-실-서 일-요- -------------- 그녀는 사무실에서 일해요. 0
hwa-d-ng--ul h___________ h-a-d-n-d-u- ------------ hwaldongdeul
Ho jobbar med datamaskina. 그녀- 컴퓨터로--해요. 그__ 컴___ 일___ 그-는 컴-터- 일-요- ------------- 그녀는 컴퓨터로 일해요. 0
m---u--ne-n --seun il-eul--a--o? m__________ m_____ i_____ h_____ m-l-u-a-e-n m-s-u- i---u- h-e-o- -------------------------------- maleutaneun museun il-eul haeyo?
Kvar er Martha? 마--- 어디 있--? 마___ 어_ 있___ 마-타- 어- 있-요- ------------ 마르타는 어디 있어요? 0
mal-ut-n-u-------n ---e-- h-eyo? m__________ m_____ i_____ h_____ m-l-u-a-e-n m-s-u- i---u- h-e-o- -------------------------------- maleutaneun museun il-eul haeyo?
På kino. 영화--요. 영_____ 영-관-요- ------ 영화관에요. 0
maleut--e-n m---un--l-eu- h----? m__________ m_____ i_____ h_____ m-l-u-a-e-n m-s-u- i---u- h-e-o- -------------------------------- maleutaneun museun il-eul haeyo?
Ho ser på film. 그녀는 -화를 보고 있-요. 그__ 영__ 보_ 있___ 그-는 영-를 보- 있-요- --------------- 그녀는 영화를 보고 있어요. 0
g----eo-eun s---s-l---------aey-. g__________ s___________ i_______ g-u-y-o-e-n s-m-s-l-e-e- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun samusil-eseo ilhaeyo.
Kva gjer Peter? 피-는--슨 일- 해요? 피__ 무_ 일_ 해__ 피-는 무- 일- 해-? ------------- 피터는 무슨 일을 해요? 0
ge-n----eun--a-u--l-e--- -l---y-. g__________ s___________ i_______ g-u-y-o-e-n s-m-s-l-e-e- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun samusil-eseo ilhaeyo.
Han studerer på universitetet. 그는-대--서 --해요. 그_ 대___ 공____ 그- 대-에- 공-해-. ------------- 그는 대학에서 공부해요. 0
g-un-e-ne-n--am--i--e--o -lha-y-. g__________ s___________ i_______ g-u-y-o-e-n s-m-s-l-e-e- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun samusil-eseo ilhaeyo.
Han studerer språk. 그는 언-를 공부해-. 그_ 언__ 공____ 그- 언-를 공-해-. ------------ 그는 언어를 공부해요. 0
g-u-y--------e--pyu----o-ilha-y-. g__________ k___________ i_______ g-u-y-o-e-n k-o-p-u-e-l- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun keompyuteolo ilhaeyo.
Kvar er Peter? 피터- 어- 있어-? 피__ 어_ 있___ 피-는 어- 있-요- ----------- 피터는 어디 있어요? 0
g---yeone-n--eom--u--o-o -lh-eyo. g__________ k___________ i_______ g-u-y-o-e-n k-o-p-u-e-l- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun keompyuteolo ilhaeyo.
På kafe. 카-예요 카___ 카-예- ---- 카페예요 0
ge--y--ne-n-k-om-yut---o-il-ae-o. g__________ k___________ i_______ g-u-y-o-e-n k-o-p-u-e-l- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun keompyuteolo ilhaeyo.
Han drikk kaffi. 그는 커피---시- 있어요. 그_ 커__ 마__ 있___ 그- 커-를 마-고 있-요- --------------- 그는 커피를 마시고 있어요. 0
m---u-a--un eo-----s-----? m__________ e___ i________ m-l-u-a-e-n e-d- i-s-e-y-? -------------------------- maleutaneun eodi iss-eoyo?
Kvar likar dei å gå? 그-은 어디 가- -을-좋아해요? 그__ 어_ 가_ 것_ 좋____ 그-은 어- 가- 것- 좋-해-? ------------------ 그들은 어디 가는 것을 좋아해요? 0
male-t-n-un eo-i -ss-eoy-? m__________ e___ i________ m-l-u-a-e-n e-d- i-s-e-y-? -------------------------- maleutaneun eodi iss-eoyo?
På konsert. 콘서-장요. 콘_____ 콘-트-요- ------ 콘서트장요. 0
m---------n ---i---s----o? m__________ e___ i________ m-l-u-a-e-n e-d- i-s-e-y-? -------------------------- maleutaneun eodi iss-eoyo?
Dei likar å høyre på musikk. 그----악-듣는 -을-좋-해-. 그__ 음_ 듣_ 것_ 좋____ 그-은 음- 듣- 것- 좋-해-. ------------------ 그들은 음악 듣는 것을 좋아해요. 0
yeo----a-w----yo. y________________ y-o-g-w-g-a---y-. ----------------- yeonghwagwan-eyo.
Kvar likar dei ikkje å gå? 그들- 어디 가--것을-안 좋-해요? 그__ 어_ 가_ 것_ 안 좋____ 그-은 어- 가- 것- 안 좋-해-? -------------------- 그들은 어디 가는 것을 안 좋아해요? 0
y-o------w---eyo. y________________ y-o-g-w-g-a---y-. ----------------- yeonghwagwan-eyo.
På diskotek. 디-코--. 디_____ 디-코-요- ------ 디스코장요. 0
y-o--hw-gwa--ey-. y________________ y-o-g-w-g-a---y-. ----------------- yeonghwagwan-eyo.
Dei likar ikkje å danse. 그들--춤추- 것을-- 좋-해요. 그__ 춤__ 것_ 안 좋____ 그-은 춤-는 것- 안 좋-해-. ------------------ 그들은 춤추는 것을 안 좋아해요. 0
geun----e-- ---nghw--e--------i----o--. g__________ y___________ b___ i________ g-u-y-o-e-n y-o-g-w-l-u- b-g- i-s-e-y-. --------------------------------------- geunyeoneun yeonghwaleul bogo iss-eoyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!