Ordliste

nn Farger   »   ti ሕብርታት

14 [fjorten]

Farger

Farger

14 [ዓሰርተኣርባዕተ]

14 [‘aserite’ariba‘ite]

ሕብርታት

ḥibiritati

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Snøen er kvit. ው--(----ጻዕዳ---። ው__________ እ__ ው-ጪ-በ-ድ-ጻ-ዳ እ-። --------------- ውርጪ(በረድ)ጻዕዳ እዩ። 0
h-i-ir--ati ḥ_________ h-i-i-i-a-i ----------- ḥibiritati
Sola er gul. ጸሓ- -ጫ--ያ። ጸ__ ብ_ እ__ ጸ-ይ ብ- እ-። ---------- ጸሓይ ብጫ እያ። 0
h-i-ir-t--i ḥ_________ h-i-i-i-a-i ----------- ḥibiritati
Appelsinen er oransje. ኣ--ጂ ብር-ኳናዊ እዩ። ኣ___ ብ_____ እ__ ኣ-ን- ብ-ቱ-ና- እ-። --------------- ኣራንጂ ብርቱኳናዊ እዩ። 0
w--ic-’ī-b-----)---a-id- i--። w_______________________ i___ w-r-c-’-(-e-e-i-t-’-‘-d- i-u- ----------------------------- wirich’ī(beredi)ts’a‘ida iyu።
Kirsebæret er raudt. እታ -ረ--ቀይ- -ያ። እ_ ሓ__ ቀ__ እ__ እ- ሓ-ግ ቀ-ሕ እ-። -------------- እታ ሓረግ ቀይሕ እያ። 0
w--i-h-ī(--re-----’a--da -y-። w_______________________ i___ w-r-c-’-(-e-e-i-t-’-‘-d- i-u- ----------------------------- wirich’ī(beredi)ts’a‘ida iyu።
Himmelen er blå. እቲ -ማይ ሰ-ያዊ---። እ_ ሰ__ ሰ___ እ__ እ- ሰ-ይ ሰ-ያ- እ-። --------------- እቲ ሰማይ ሰማያዊ እዩ። 0
w-ric-’-(---e-------‘id--iy-። w_______________________ i___ w-r-c-’-(-e-e-i-t-’-‘-d- i-u- ----------------------------- wirich’ī(beredi)ts’a‘ida iyu።
Graset er grønt. እ- ሰ-- ቀ-ል- --። እ_ ሰ__ ቀ___ እ__ እ- ሰ-ሪ ቀ-ል- እ-። --------------- እቲ ሰዓሪ ቀጠልያ እዩ። 0
t---h-a----ic-’a---a። t_______ b_____ i___ t-’-h-a-i b-c-’- i-a- --------------------- ts’eḥayi bich’a iya።
Jorda er brun. እ- -ሬት ቡናዊ---። እ_ መ__ ቡ__ እ__ እ- መ-ት ቡ-ዊ እ-። -------------- እቲ መሬት ቡናዊ እዩ። 0
ts-eḥay- -ic-’a iy-። t_______ b_____ i___ t-’-h-a-i b-c-’- i-a- --------------------- ts’eḥayi bich’a iya።
Skyene er grå. ደበና ሓሙ---ይ -ዩ። ደ__ ሓ_____ እ__ ደ-ና ሓ-ኽ-ታ- እ-። -------------- ደበና ሓሙኽሽታይ እዩ። 0
t-’eḥ-y- ---h-- i--። t_______ b_____ i___ t-’-h-a-i b-c-’- i-a- --------------------- ts’eḥayi bich’a iya።
Dekka er svarte. መንኮ---- --ምቲ--ዮ-። መ______ ጸ___ እ___ መ-ኮ-ኮ-ት ጸ-ም- እ-ም- ----------------- መንኮርኮራት ጸለምቲ እዮም። 0
ar-ni-ī bir------n--- i-u። a______ b____________ i___ a-a-i-ī b-r-t-k-a-a-ī i-u- -------------------------- aranijī biritukwanawī iyu።
Kva farge har snøen? Kvit. ው-- -------ሪ-ዘ-ዎ--ጻ-ዳ። ው__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ጻ___ ው-ጪ ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ጻ-ዳ- ---------------------- ውርጪ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ጻዕዳ። 0
ar---j--bi-i-u-w-na-- ---። a______ b____________ i___ a-a-i-ī b-r-t-k-a-a-ī i-u- -------------------------- aranijī biritukwanawī iyu።
Kva farge har sola? Gul. ጸሓይ ኣ-ናይ -ብሪ--ለዋ? ብ-። ጸ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ብ__ ጸ-ይ ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዋ- ብ-። --------------------- ጸሓይ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዋ? ብጫ። 0
ara-i-----r---kw---w--i-u። a______ b____________ i___ a-a-i-ī b-r-t-k-a-a-ī i-u- -------------------------- aranijī biritukwanawī iyu።
Kva farge har appelsinen? Oransje. ኣ-ንጂ--የናይ-ሕብሪ ዘለዎ- ብር-ኳ-ዊ። ኣ___ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ብ______ ኣ-ን- ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ብ-ቱ-ና-። -------------------------- ኣራንጂ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ብርቱኳናዊ። 0
i-a--̣ar-g- -’-yi----iya። i__ ḥ_____ k______ i___ i-a h-a-e-i k-e-i-̣- i-a- ------------------------- ita ḥaregi k’eyiḥi iya።
Kva farge har kirsebæret? Raudt. ሓረግ---ና---ብሪ-ዘ-ዋ? -ይ-። ሓ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ቀ___ ሓ-ግ ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዋ- ቀ-ሕ- ---------------------- ሓረግ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዋ? ቀይሕ። 0
ita ---r--- k---iḥ- iya። i__ ḥ_____ k______ i___ i-a h-a-e-i k-e-i-̣- i-a- ------------------------- ita ḥaregi k’eyiḥi iya።
Kva farge har himmelen? Blå. ሰ-ይ--የ----ብ- --ዎ- -ማ--። ሰ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ሰ____ ሰ-ይ ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ሰ-ያ-። ----------------------- ሰማይ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ሰማያዊ። 0
i-a -̣-r-gi k------- i-a። i__ ḥ_____ k______ i___ i-a h-a-e-i k-e-i-̣- i-a- ------------------------- ita ḥaregi k’eyiḥi iya።
Kva farge har graset? Grønt. ሰዓሪ-ኣ--ይ --ሪ-ዘለ-----ል-። ሰ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ቀ____ ሰ-ሪ ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ቀ-ል-። ----------------------- ሰዓሪ ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ቀጠልያ። 0
itī se-a-- s--a-awī iy-። i__ s_____ s_______ i___ i-ī s-m-y- s-m-y-w- i-u- ------------------------ itī semayi semayawī iyu።
Kva farge har jorda? Brun. መሬ--ኣየ-ይ---- ዘ--?-ቡናዊ። መ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ቡ___ መ-ት ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ቡ-ዊ- ---------------------- መሬት ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ቡናዊ። 0
i-ī s----i-s-ma-a-ī --u። i__ s_____ s_______ i___ i-ī s-m-y- s-m-y-w- i-u- ------------------------ itī semayi semayawī iyu።
Kva farge har skyene? Grå. ደበ--ኣ--ይ--ብሪ ዘለዎ--ሓ-ኽ-ታይ ደ__ ኣ___ ሕ__ ዘ___ ሓ_____ ደ-ና ኣ-ና- ሕ-ሪ ዘ-ዎ- ሓ-ኽ-ታ- ------------------------ ደበና ኣየናይ ሕብሪ ዘለዎ? ሓሙኽሽታይ 0
i-------y--s--a-a-- ---። i__ s_____ s_______ i___ i-ī s-m-y- s-m-y-w- i-u- ------------------------ itī semayi semayawī iyu።
Kva farge har dekka? Svart. መ-ኮር መ-ና-ኣየ---ሕብ---ለዎም? መ___ መ__ ኣ___ ሕ__ ኣ____ መ-ኮ- መ-ና ኣ-ና- ሕ-ሪ ኣ-ዎ-? ----------------------- መንኮር መኪና ኣየናይ ሕብሪ ኣለዎም? 0
i-----‘-rī -’-----iy--iyu። i__ s_____ k_________ i___ i-ī s-‘-r- k-e-’-l-y- i-u- -------------------------- itī se‘arī k’et’eliya iyu።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Tigrinya (1-100) MP3 Tigrinya (1-100)
Ingen video funne!

Kvinner og menn pratar ulikt

Alle veit at kvinner og menn er ulike. Men visste du at dei òg pratar ulikt? Det har fleire studiar vist. Kvinner brukar ofte andre språkmønster enn menn. Dei er ofte meir indirekte og tilbakehaldne i talemåten. Menn, derimot, brukar oftare ein meir direkte talemåte. Emna dei pratar om, er òg ulike. Menn pratar meir om nyhende, økonomi og sport. Kvinner pratar oftare om sosiale emne, som familie eller helse. Menn pratar òg gjerne om fakta. Kvinner heller om menneske. Det er påfallande at kvinner legg vekt på å uttrykkje seg «svakare». Det tyder at dei uttrykkjer seg meir forsiktig og høfleg. Kvinner stiller òg fleire spørsmål. Det er truleg at dei på denne måten prøver å oppnå semje og unngå konflikt. Vidare har kvinner eit mykje større ordforråd for kjensler. For menn er ein samtale ofte ein slags konkurranse. Språket deira er tydeleg meir provoserande og aggressivt. Og menn seier færre ord kvar dag enn kvinner gjer. Nokre forskarar trur dette er på grunn av korleis hjernen er bygd opp. Fordi hjernen til kvinner og menn er ulik. Det tyder at språksentra deira har ulik struktur. Sannsynlegvis er andre faktorar viktige for språket vårt. Vitskapen har ikkje arbeidd lenge med dette området. Trass det pratar ikkje kvinner og menn heilt ulikt. Det treng altså ikkje bli misforståingar. Det finst mange framgangsmåtar for ein god kommunikasjon. Den enklaste er: Høyr betre etter!
Visste du?
Fransk tilhører det Romanske språk. Dette betyr at språket er utviklet fra Latin. Det er relatert til andre Romanske språk som Spansk og Italiensk. I dag snakkes Fransk på alle kontinenter. Det er morsmålet for mer enn 110 millioner mennesker. Totalt er det ca. 220 millioner mennesker som snakker Fransk. Dermed er Fransk regnet som et verdensspråk. Mange internasjonale organisasjoner bruker Fransk som offisielt språk. Tidligere var Fransk kjent som språket av diplomati. Engelsk har i dag i stor grad overtatt denne rollen. Imidlertid er Fransk fortsatt et av de viktigste språkene. Og antall snakkende har økt jevnt og trutt i mange år! Dette skyldes stor befolkningsvekst i Afrika og den Arabiske verden. Fransk snakkes også på øyer i Karibien og Stillehavet. Hvis du liker å reise bør du deffinetivt lære Fransk!