Ordliste

nn Årstider og vêr   »   am ወቅቶች እና የአየር ሁኔታ

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [አስራ ስድስት]

16 [አስራ ስድስት]

ወቅቶች እና የአየር ሁኔታ

wek’itochina ye’āyeri hunēta

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Dette er årstidene: እነዚ--ወቅቶች---ው። እ___ ወ___ ና___ እ-ዚ- ወ-ቶ- ና-ው- -------------- እነዚህ ወቅቶች ናቸው። 0
wek’------n--ye-ā---i h-n-ta w___________ y_______ h_____ w-k-i-o-h-n- y-’-y-r- h-n-t- ---------------------------- wek’itochina ye’āyeri hunēta
Våren, sumaren, ጸ-ይ - -ጋ ጸ__ ፤ በ_ ጸ-ይ ፤ በ- -------- ጸደይ ፤ በጋ 0
w---itoc-ina--e-ā-er- --nē-a w___________ y_______ h_____ w-k-i-o-h-n- y-’-y-r- h-n-t- ---------------------------- wek’itochina ye’āyeri hunēta
hausten og vinteren. በልግ-----ምት በ__ ፤ ክ___ በ-ግ ፤ ክ-ም- ---------- በልግ ፤ ክረምት 0
i-ez--- -ek’it--hi na-he-i. i______ w_________ n_______ i-e-ī-i w-k-i-o-h- n-c-e-i- --------------------------- inezīhi wek’itochi nachewi.
Sumaren er varm. በጋ-ሞ-ታ- ነ-። በ_ ሞ___ ነ__ በ- ሞ-ታ- ነ-። ----------- በጋ ሞቃታማ ነው። 0
i--z--i ---’i----i na--e-i. i______ w_________ n_______ i-e-ī-i w-k-i-o-h- n-c-e-i- --------------------------- inezīhi wek’itochi nachewi.
Om sumaren skin sola. ጸሐይ--በ- ----ለ----ትበ---። ጸ__ በ__ ት_____ / ት_____ ጸ-ይ በ-ጋ ት-ም-ለ- / ት-ራ-ች- ----------------------- ጸሐይ በበጋ ትደምቃለች / ትበራለች። 0
i--zīh-----’it---- --c-e--. i______ w_________ n_______ i-e-ī-i w-k-i-o-h- n-c-e-i- --------------------------- inezīhi wek’itochi nachewi.
Om sumaren går vi gjerne på tur. በ---እ--የእግ--------- -ን--ለን። በ__ እ_ የ___ ጉ_ ማ___ እ______ በ-ጋ እ- የ-ግ- ጉ- ማ-ረ- እ-ወ-ለ-። --------------------------- በበጋ እኛ የእግር ጉዞ ማድረግ እንወዳለን። 0
ts--d----;----a t_______ ; b___ t-’-d-y- ; b-g- --------------- ts’edeyi ; bega
Vinteren er kald. ክ--- ---- ነው። ክ___ ቀ___ ነ__ ክ-ም- ቀ-ቃ- ነ-። ------------- ክረምት ቀዝቃዛ ነው። 0
ts---ey--;-be-a t_______ ; b___ t-’-d-y- ; b-g- --------------- ts’edeyi ; bega
Om vinteren snør eller regnar det. በክ----በ-ዶ-ይ--ል--ይም-ይ-ን--። በ____ በ__ ይ___ ወ__ ይ_____ በ-ረ-ት በ-ዶ ይ-ላ- ወ-ም ይ-ን-ል- ------------------------- በክረምት በረዶ ይጥላል ወይም ይዘንባል። 0
t--edey- ;-b-ga t_______ ; b___ t-’-d-y- ; b-g- --------------- ts’edeyi ; bega
Vi likar å vere heime om vinteren. በ-ረም--ቤት--ስ--መቀ-ጥ-እኛ-እ-ወ-ለ-። በ____ ቤ_ ው__ መ___ እ_ እ______ በ-ረ-ት ቤ- ው-ጥ መ-መ- እ- እ-ወ-ለ-። ---------------------------- በክረምት ቤት ውስጥ መቀመጥ እኛ እንወዳለን። 0
b-l--- ; --r-m--i b_____ ; k_______ b-l-g- ; k-r-m-t- ----------------- beligi ; kiremiti
Det er kaldt. ቀ-ቃ- --። ቀ___ ነ__ ቀ-ቃ- ነ-። -------- ቀዝቃዛ ነው። 0
b--igi-; k--em-ti b_____ ; k_______ b-l-g- ; k-r-m-t- ----------------- beligi ; kiremiti
Det regnar. እ--ነበ-ነው። እ____ ነ__ እ-ዘ-በ ነ-። --------- እየዘነበ ነው። 0
b-l--------rem--i b_____ ; k_______ b-l-g- ; k-r-m-t- ----------------- beligi ; kiremiti
Det blæs. ነፋ-ማ-ነው። ነ___ ነ__ ነ-ሻ- ነ-። -------- ነፋሻማ ነው። 0
b--a-mok’--ama----i. b___ m________ n____ b-g- m-k-a-a-a n-w-. -------------------- bega mok’atama newi.
Det er varmt. ሞ-ታ- -ው። ሞ___ ነ__ ሞ-ታ- ነ-። -------- ሞቃታማ ነው። 0
b-ga--o-’at-m--new-. b___ m________ n____ b-g- m-k-a-a-a n-w-. -------------------- bega mok’atama newi.
Det er sol. ፀሐ---ነው። ፀ___ ነ__ ፀ-ያ- ነ-። -------- ፀሐያማ ነው። 0
b--- -------m--n--i. b___ m________ n____ b-g- m-k-a-a-a n-w-. -------------------- bega mok’atama newi.
Det er fint. አ-ደ-ች--ው። አ____ ነ__ አ-ደ-ች ነ-። --------- አስደሳች ነው። 0
t--e---yi------- ---emi-’-l-c-- /--iber--e--i. t_______ b_____ t_____________ / t___________ t-’-h-ā-i b-b-g- t-d-m-k-a-e-h- / t-b-r-l-c-i- ---------------------------------------------- ts’eḥāyi bebega tidemik’alechi / tiberalechi.
Korleis er vêret i dag? የአየ- --ታ- ምን አይነ---ው-ዛሬ? የ___ ሁ___ ም_ አ___ ነ_ ዛ__ የ-የ- ሁ-ታ- ም- አ-ነ- ነ- ዛ-? ------------------------ የአየር ሁኔታው ምን አይነት ነው ዛሬ? 0
ts--ḥ-y------g- -ide-ik’---c------i-e--lec-i. t_______ b_____ t_____________ / t___________ t-’-h-ā-i b-b-g- t-d-m-k-a-e-h- / t-b-r-l-c-i- ---------------------------------------------- ts’eḥāyi bebega tidemik’alechi / tiberalechi.
Det er kaldt i dag. ዛሬ--ዝ-ዛ ነው። ዛ_ ቀ___ ነ__ ዛ- ቀ-ቃ- ነ-። ----------- ዛሬ ቀዝቃዛ ነው። 0
ts’-h-ā-i-b-b--a t-d-----al--h- / -i-era---h-. t_______ b_____ t_____________ / t___________ t-’-h-ā-i b-b-g- t-d-m-k-a-e-h- / t-b-r-l-c-i- ---------------------------------------------- ts’eḥāyi bebega tidemik’alechi / tiberalechi.
Det er varmt i dag. ዛሬ -ቃ---ነው። ዛ_ ሞ___ ነ__ ዛ- ሞ-ታ- ነ-። ----------- ዛሬ ሞቃታማ ነው። 0
b--e---in-a--e-ig-r----z- ma-i-eg--i-i----l--i. b_____ i___ y_______ g___ m_______ i___________ b-b-g- i-y- y-’-g-r- g-z- m-d-r-g- i-i-e-a-e-i- ----------------------------------------------- bebega inya ye’igiri guzo madiregi iniwedaleni.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Amharic (1-100) MP3 Amharic (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.