Ordliste

nn Årstider og vêr   »   bg Сезоните и времето

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [шестнайсет]

16 [shestnayset]

Сезоните и времето

Sezonite i vremeto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Dette er årstidene: Т--а-------о-и-е: Т___ с_ с________ Т-в- с- с-з-н-т-: ----------------- Това са сезоните: 0
Se---i---i-----eto S_______ i v______ S-z-n-t- i v-e-e-o ------------------ Sezonite i vremeto
Våren, sumaren, проле-----т-, п______ л____ п-о-е-, л-т-, ------------- пролет, лято, 0
S--o-i-----v-eme-o S_______ i v______ S-z-n-t- i v-e-e-o ------------------ Sezonite i vremeto
hausten og vinteren. ес-н - -и--. е___ и з____ е-е- и з-м-. ------------ есен и зима. 0
T-va-sa-s---n-te: T___ s_ s________ T-v- s- s-z-n-t-: ----------------- Tova sa sezonite:
Sumaren er varm. Лят-то - г-р---. Л_____ е г______ Л-т-т- е г-р-щ-. ---------------- Лятото е горещо. 0
To---sa----o----: T___ s_ s________ T-v- s- s-z-n-t-: ----------------- Tova sa sezonite:
Om sumaren skin sola. Пр-з--ятото--лън-е-о г-е-. П___ л_____ с_______ г____ П-е- л-т-т- с-ъ-ц-т- г-е-. -------------------------- През лятото слънцето грее. 0
To----a se-onite: T___ s_ s________ T-v- s- s-z-n-t-: ----------------- Tova sa sezonite:
Om sumaren går vi gjerne på tur. Пре--л-тото-ни----уд---лс-ви---- раз---да--. П___ л_____ н__ с у__________ с_ р__________ П-е- л-т-т- н-е с у-о-о-с-в-е с- р-з-о-д-м-. -------------------------------------------- През лятото ние с удоволствие се разхождаме. 0
p-----, ly-t-, p______ l_____ p-o-e-, l-a-o- -------------- prolet, lyato,
Vinteren er kald. Зи-а-- --студена. З_____ е с_______ З-м-т- е с-у-е-а- ----------------- Зимата е студена. 0
pr-l-----ya-o, p______ l_____ p-o-e-, l-a-o- -------------- prolet, lyato,
Om vinteren snør eller regnar det. П-е- -----а-ва----н-г --и--ъж-. П___ з_____ в___ с___ и__ д____ П-е- з-м-т- в-л- с-я- и-и д-ж-. ------------------------------- През зимата вали сняг или дъжд. 0
p----t,-lya--, p______ l_____ p-o-e-, l-a-o- -------------- prolet, lyato,
Vi likar å vere heime om vinteren. П----зи-ат- обича-- да с-----вк--и. П___ з_____ о______ д_ с____ в_____ П-е- з-м-т- о-и-а-е д- с-о-м в-ъ-и- ----------------------------------- През зимата обичаме да стоим вкъщи. 0
e--n-i--i--. e___ i z____ e-e- i z-m-. ------------ esen i zima.
Det er kaldt. Ст--ено--. С______ е_ С-у-е-о е- ---------- Студено е. 0
es-- i zim-. e___ i z____ e-e- i z-m-. ------------ esen i zima.
Det regnar. Вали-д---. В___ д____ В-л- д-ж-. ---------- Вали дъжд. 0
e-en --zima. e___ i z____ e-e- i z-m-. ------------ esen i zima.
Det blæs. Ду-- вятъ-. Д___ в_____ Д-х- в-т-р- ----------- Духа вятър. 0
Lyat----y--g--es-cho. L______ y_ g_________ L-a-o-o y- g-r-s-c-o- --------------------- Lyatoto ye goreshcho.
Det er varmt. Т---- -. Т____ е_ Т-п-о е- -------- Топло е. 0
L-ato-o y-----eshc-o. L______ y_ g_________ L-a-o-o y- g-r-s-c-o- --------------------- Lyatoto ye goreshcho.
Det er sol. С-ъ-че-- е. С_______ е_ С-ъ-ч-в- е- ----------- Слънчево е. 0
Lyato-o ------eshcho. L______ y_ g_________ L-a-o-o y- g-r-s-c-o- --------------------- Lyatoto ye goreshcho.
Det er fint. Яс-- е. Я___ е_ Я-н- е- ------- Ясно е. 0
P--z---a-ot--sl-nt-et---ree. P___ l______ s________ g____ P-e- l-a-o-o s-y-t-e-o g-e-. ---------------------------- Prez lyatoto slyntseto gree.
Korleis er vêret i dag? К-кв--е-в--м--о---е-? К____ е в______ д____ К-к-о е в-е-е-о д-е-? --------------------- Какво е времето днес? 0
Prez -y-to-o sl----eto--re-. P___ l______ s________ g____ P-e- l-a-o-o s-y-t-e-o g-e-. ---------------------------- Prez lyatoto slyntseto gree.
Det er kaldt i dag. Д-е--- -туд-но. Д___ е с_______ Д-е- е с-у-е-о- --------------- Днес е студено. 0
Pr-----a-oto --ynt---o g-e-. P___ l______ s________ g____ P-e- l-a-o-o s-y-t-e-o g-e-. ---------------------------- Prez lyatoto slyntseto gree.
Det er varmt i dag. Д-е- --т-пл-. Д___ е т_____ Д-е- е т-п-о- ------------- Днес е топло. 0
Pre- --ato---n---s ud---lstv-- -e-r-zkh---dam-. P___ l______ n__ s u__________ s_ r____________ P-e- l-a-o-o n-e s u-o-o-s-v-e s- r-z-h-z-d-m-. ----------------------------------------------- Prez lyatoto nie s udovolstvie se razkhozhdame.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Bulgarian (1-100) MP3 Bulgarian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.