Ordliste

nn Årstider og vêr   »   it Stagioni e tempo

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [sedici]

Stagioni e tempo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Dette er årstidene: Q-e--e so-o le-stagion-: Q_____ s___ l_ s________ Q-e-t- s-n- l- s-a-i-n-: ------------------------ Queste sono le stagioni: 0
Våren, sumaren, L------av-ra,-l’e-t-t-, L_ p_________ l________ L- p-i-a-e-a- l-e-t-t-, ----------------------- La primavera, l’estate, 0
hausten og vinteren. l’au--n-- - -’-n-ern-. l________ e l_________ l-a-t-n-o e l-i-v-r-o- ---------------------- l’autunno e l’inverno. 0
Sumaren er varm. D-e-ta---f--ca--o- /--’es-a-e - cal-a. D_______ f_ c_____ / L_______ è c_____ D-e-t-t- f- c-l-o- / L-e-t-t- è c-l-a- -------------------------------------- D’estate fa caldo. / L’estate è calda. 0
Om sumaren skin sola. D----a-e-c’è --sple-d- il-----. D_______ c__ / s______ i_ s____ D-e-t-t- c-è / s-l-n-e i- s-l-. ------------------------------- D’estate c’è / splende il sole. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. D-estat- -i p--c- an-a-e-/--nd--m--v-l-nt---i a --s-e-g--. D_______ c_ p____ a_____ / a______ v_________ a p_________ D-e-t-t- c- p-a-e a-d-r- / a-d-a-o v-l-n-i-r- a p-s-e-g-o- ---------------------------------------------------------- D’estate ci piace andare / andiamo volentieri a passeggio. 0
Vinteren er kald. D--n--rno--- -reddo.---L-inv-r-----fredd-. D________ f_ f______ / L________ è f______ D-i-v-r-o f- f-e-d-. / L-i-v-r-o è f-e-d-. ------------------------------------------ D’inverno fa freddo. / L’inverno è freddo. 0
Om vinteren snør eller regnar det. D------no-n-v--- o--i-ve. D________ n_____ o p_____ D-i-v-r-o n-v-c- o p-o-e- ------------------------- D’inverno nevica o piove. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. D-i-v-rn- -----ria-o--e---re--- -asa---r--a----o -ole-ti-ri-a -asa. D________ p_________ r______ i_ c___ / r________ v_________ a c____ D-i-v-r-o p-e-e-i-m- r-s-a-e i- c-s- / r-m-n-a-o v-l-n-i-r- a c-s-. ------------------------------------------------------------------- D’inverno preferiamo restare in casa / rimaniamo volentieri a casa. 0
Det er kaldt. F- --e---. F_ f______ F- f-e-d-. ---------- Fa freddo. 0
Det regnar. P--v-. P_____ P-o-e- ------ Piove. 0
Det blæs. T--a ve-to. / -’ v-n--so. T___ v_____ / E_ v_______ T-r- v-n-o- / E- v-n-o-o- ------------------------- Tira vento. / E’ ventoso. 0
Det er varmt. F- ca--o. F_ c_____ F- c-l-o- --------- Fa caldo. 0
Det er sol. C----l-so-e- /--’ -oleg-ia-o. C__ i_ s____ / E_ s__________ C-è i- s-l-. / E- s-l-g-i-t-. ----------------------------- C’è il sole. / E’ soleggiato. 0
Det er fint. È ---en-. È s______ È s-r-n-. --------- È sereno. 0
Korleis er vêret i dag? C-- t-mpo----o--i? C__ t____ f_ o____ C-e t-m-o f- o-g-? ------------------ Che tempo fa oggi? 0
Det er kaldt i dag. O-gi ----redd-. O___ f_ f______ O-g- f- f-e-d-. --------------- Oggi fa freddo. 0
Det er varmt i dag. Oggi -- -a-d-. O___ f_ c_____ O-g- f- c-l-o- -------------- Oggi fa caldo. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.