Ordliste

nn Årstider og vêr   »   ja 季節と天気

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [十六]

16 [Jūroku]

季節と天気

kisetsu to tenki

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Japanese Spel Meir
Dette er årstidene: 季節が あります 。 季節が あります 。 季節が あります 。 季節が あります 。 季節が あります 。 0
ki--t----- t---i k______ t_ t____ k-s-t-u t- t-n-i ---------------- kisetsu to tenki
Våren, sumaren, 春、夏、 春、夏、 春、夏、 春、夏、 春、夏、 0
k--et---t- -e-ki k______ t_ t____ k-s-t-u t- t-n-i ---------------- kisetsu to tenki
hausten og vinteren. 秋、冬 。 秋、冬 。 秋、冬 。 秋、冬 。 秋、冬 。 0
k--e-su--a--ri----. k______ g_ a_______ k-s-t-u g- a-i-a-u- ------------------- kisetsu ga arimasu.
Sumaren er varm. 夏は 暑い です 。 夏は 暑い です 。 夏は 暑い です 。 夏は 暑い です 。 夏は 暑い です 。 0
ki----u -- a-i-asu. k______ g_ a_______ k-s-t-u g- a-i-a-u- ------------------- kisetsu ga arimasu.
Om sumaren skin sola. 夏には 太陽が 照ります 。 夏には 太陽が 照ります 。 夏には 太陽が 照ります 。 夏には 太陽が 照ります 。 夏には 太陽が 照ります 。 0
k--e--- ga-ar-ma--. k______ g_ a_______ k-s-t-u g- a-i-a-u- ------------------- kisetsu ga arimasu.
Om sumaren går vi gjerne på tur. 私達は 夏には 好んで 散歩に 行きます 。 私達は 夏には 好んで 散歩に 行きます 。 私達は 夏には 好んで 散歩に 行きます 。 私達は 夏には 好んで 散歩に 行きます 。 私達は 夏には 好んで 散歩に 行きます 。 0
ha-----at-u, h____ n_____ h-r-, n-t-u- ------------ haru, natsu,
Vinteren er kald. 冬は 寒い です 。 冬は 寒い です 。 冬は 寒い です 。 冬は 寒い です 。 冬は 寒い です 。 0
haru--n--s-, h____ n_____ h-r-, n-t-u- ------------ haru, natsu,
Om vinteren snør eller regnar det. 冬には 雪や 雨が 降ります 。 冬には 雪や 雨が 降ります 。 冬には 雪や 雨が 降ります 。 冬には 雪や 雨が 降ります 。 冬には 雪や 雨が 降ります 。 0
h-----n--s-, h____ n_____ h-r-, n-t-u- ------------ haru, natsu,
Vi likar å vere heime om vinteren. 私達は 冬は 家に いるのが 好きです 。 私達は 冬は 家に いるのが 好きです 。 私達は 冬は 家に いるのが 好きです 。 私達は 冬は 家に いるのが 好きです 。 私達は 冬は 家に いるのが 好きです 。 0
aki----y-. a___ f____ a-i- f-y-. ---------- aki, fuyu.
Det er kaldt. 寒い です 。 寒い です 。 寒い です 。 寒い です 。 寒い です 。 0
ak-, f--u. a___ f____ a-i- f-y-. ---------- aki, fuyu.
Det regnar. 雨が 降って います 。 雨が 降って います 。 雨が 降って います 。 雨が 降って います 。 雨が 降って います 。 0
aki, f-y-. a___ f____ a-i- f-y-. ---------- aki, fuyu.
Det blæs. 風が 強い です 。 風が 強い です 。 風が 強い です 。 風が 強い です 。 風が 強い です 。 0
n-t----a-su----u. n________________ n-t-u-a-t-u-d-s-. ----------------- natsuhaatsuidesu.
Det er varmt. 暖かい です 。 暖かい です 。 暖かい です 。 暖かい です 。 暖かい です 。 0
na---haatsu---su. n________________ n-t-u-a-t-u-d-s-. ----------------- natsuhaatsuidesu.
Det er sol. 日が 照って います 。 日が 照って います 。 日が 照って います 。 日が 照って います 。 日が 照って います 。 0
nats-ha-t----es-. n________________ n-t-u-a-t-u-d-s-. ----------------- natsuhaatsuidesu.
Det er fint. よく 晴れて います 。 よく 晴れて います 。 よく 晴れて います 。 よく 晴れて います 。 よく 晴れて います 。 0
na--u-ni w- --iyō -a ----ma--. n____ n_ w_ t____ g_ t________ n-t-u n- w- t-i-ō g- t-r-m-s-. ------------------------------ natsu ni wa taiyō ga terimasu.
Korleis er vêret i dag? 今日の 天気は どうです か ? 今日の 天気は どうです か ? 今日の 天気は どうです か ? 今日の 天気は どうです か ? 今日の 天気は どうです か ? 0
n-t-- -i ---tai------te--m-s-. n____ n_ w_ t____ g_ t________ n-t-u n- w- t-i-ō g- t-r-m-s-. ------------------------------ natsu ni wa taiyō ga terimasu.
Det er kaldt i dag. 今日は 寒い です 。 今日は 寒い です 。 今日は 寒い です 。 今日は 寒い です 。 今日は 寒い です 。 0
nat-u n- w---a-yō -a-t-ri----. n____ n_ w_ t____ g_ t________ n-t-u n- w- t-i-ō g- t-r-m-s-. ------------------------------ natsu ni wa taiyō ga terimasu.
Det er varmt i dag. 今日は 暖かい です 。 今日は 暖かい です 。 今日は 暖かい です 。 今日は 暖かい です 。 今日は 暖かい です 。 0
w------tachi -a--ats- ni--a kon--d--sa----ni-i-i----. w___________ w_ n____ n_ w_ k______ s____ n_ i_______ w-t-s-i-a-h- w- n-t-u n- w- k-n-n-e s-n-o n- i-i-a-u- ----------------------------------------------------- watashitachi wa natsu ni wa kononde sanpo ni ikimasu.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.