Ordliste

nn Årstider og vêr   »   tl Mga panahon at Klima

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [labing anim]

Mga panahon at Klima

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tagalog Spel Meir
Dette er årstidene: I---an- mg- --n-h-n: I__ a__ m__ p_______ I-o a-g m-a p-n-h-n- -------------------- Ito ang mga panahon: 0
Våren, sumaren, An---------l--an- t-g--n-t A__ t________ a__ t_______ A-g t-g-i-o-, a-g t-g-i-i- -------------------------- Ang tagsibol, ang tag-init 0
hausten og vinteren. an--t-g-a--s -t ---lam-g. a__ t_______ a_ t________ a-g t-g-a-a- a- t-g-a-i-. ------------------------- ang taglagas at taglamig. 0
Sumaren er varm. M-init ang---g---i-. M_____ a__ t________ M-i-i- a-g t-g-i-i-. -------------------- Mainit ang tag-init. 0
Om sumaren skin sola. Ang -ra---- s-m-s-k-- sa-ta--ar--. A__ a___ a_ s________ s_ t________ A-g a-a- a- s-m-s-k-t s- t-g-a-a-. ---------------------------------- Ang araw ay sumisikat sa tag-araw. 0
Om sumaren går vi gjerne på tur. Gusto ----n- -a-l-ka--la-a- -a --g-in-t. G____ n_____ m_____________ s_ t________ G-s-o n-m-n- m-g-a-a---a-a- s- t-g-i-i-. ---------------------------------------- Gusto naming maglakad-lakad sa tag-init. 0
Vinteren er kald. Ma----g ------g-ami-. M______ a__ t________ M-l-m-g a-g t-g-a-i-. --------------------- Malamig ang taglamig. 0
Om vinteren snør eller regnar det. Na----iye---o -m-u-----uwi-g-t-g---ig. N__________ o u______ t_____ t________ N-g-i-i-e-e o u-u-l-n t-w-n- t-g-a-i-. -------------------------------------- Nagniniyebe o umuulan tuwing taglamig. 0
Vi likar å vere heime om vinteren. Gus-o nam-n- m----i-- -a ba-a- k-p-g t---a-i-. G____ n_____ m_______ s_ b____ k____ t________ G-s-o n-m-n- m-n-t-l- s- b-h-y k-p-g t-g-a-i-. ---------------------------------------------- Gusto naming manatili sa bahay kapag taglamig. 0
Det er kaldt. M-l--ig. M_______ M-l-m-g- -------- Malamig. 0
Det regnar. Um-u--n. U_______ U-u-l-n- -------- Umuulan. 0
Det blæs. Ma-an--n. M________ M-h-n-i-. --------- Mahangin. 0
Det er varmt. Ma---t. M______ M-i-i-. ------- Mainit. 0
Det er sol. M-ara-. M______ M-a-a-. ------- Maaraw. 0
Det er fint. It- ay -aaya--y-. I__ a_ k_________ I-o a- k-a-a-a-a- ----------------- Ito ay kaaya-aya. 0
Korleis er vêret i dag? Kum-s-a a-g-pana-on-ng--o-? K______ a__ p______ n______ K-m-s-a a-g p-n-h-n n-a-o-? --------------------------- Kumusta ang panahon ngayon? 0
Det er kaldt i dag. M--am-- n---on. M______ n______ M-l-m-g n-a-o-. --------------- Malamig ngayon. 0
Det er varmt i dag. M-in-t---ayon. M_____ n______ M-i-i- n-a-o-. -------------- Mainit ngayon. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Tagalog (1-100)
Ingen video funne!

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.