Ordliste

nn Husvask   »   cs Úklid

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [osmnáct]

Úklid

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Czech Spel Meir
I dag er det laurdag. D-e---e-so--t-. D___ j_ s______ D-e- j- s-b-t-. --------------- Dnes je sobota. 0
I dag har vi tid. Dnes-máme-č-s. D___ m___ č___ D-e- m-m- č-s- -------------- Dnes máme čas. 0
I dag vaskar vi huset. D-e---k---í---byt. D___ u_______ b___ D-e- u-l-d-m- b-t- ------------------ Dnes uklidíme byt. 0
Eg vaskar badet. J--ukli--m k-up-lnu. J_ u______ k________ J- u-l-d-m k-u-e-n-. -------------------- Já uklidím koupelnu. 0
Mannen min vaskar bilen. M-j -a--el-umy---a-t-. M__ m_____ u____ a____ M-j m-n-e- u-y-e a-t-. ---------------------- Můj manžel umyje auto. 0
Ungane vaskar syklane. Dě---u---í-k---. D___ u____ k____ D-t- u-y-í k-l-. ---------------- Děti umyjí kola. 0
Bestemor vatnar blomane. Babič-- -a--j- --ě-i--. B______ z_____ k_______ B-b-č-a z-l-j- k-ě-i-y- ----------------------- Babička zalije květiny. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. D-t--si ukl--- ---s-ý --k-j. D___ s_ u_____ d_____ p_____ D-t- s- u-l-d- d-t-k- p-k-j- ---------------------------- Děti si uklidí dětský pokoj. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. M-j --n-e--s- -k-i-- s-----sací--tů-. M__ m_____ s_ u_____ s___ p____ s____ M-j m-n-e- s- u-l-d- s-ů- p-a-í s-ů-. ------------------------------------- Můj manžel si uklidí svůj psací stůl. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. D-- p-ád-o d- pr---y. D__ p_____ d_ p______ D-m p-á-l- d- p-a-k-. --------------------- Dám prádlo do pračky. 0
Eg henger opp klede. P---s---p---lo. P______ p______ P-v-s-m p-á-l-. --------------- Pověsím prádlo. 0
Eg stryk tøy. Vyž-h-í- ----lo. V_______ p______ V-ž-h-í- p-á-l-. ---------------- Vyžehlím prádlo. 0
Glasa er skitne. O-na j----špi---á. O___ j___ š_______ O-n- j-o- š-i-a-á- ------------------ Okna jsou špinavá. 0
Golvet er skite. Podl-h-----š----vá. P______ j_ š_______ P-d-a-a j- š-i-a-á- ------------------- Podlaha je špinavá. 0
Opvasken er skiten. N--o-- -e--pi--v-. N_____ j_ š_______ N-d-b- j- š-i-a-é- ------------------ Nádobí je špinavé. 0
Kven vaskar glasa? K----myj- o---? K__ u____ o____ K-o u-y-e o-n-? --------------- Kdo umyje okna? 0
Kven støvsyg? Kdo-v-l-xuje? K__ v________ K-o v-l-x-j-? ------------- Kdo vyluxuje? 0
Kven tek oppvasken? K----myj- n-do--? K__ u____ n______ K-o u-y-e n-d-b-? ----------------- Kdo umyje nádobí? 0

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!