Ordliste

nn På kjøkenet   »   fi Keittiössä

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [yhdeksäntoista]

Keittiössä

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? O--- s-nul-a-u-si -e-tti-? O___ s______ u___ k_______ O-k- s-n-l-a u-s- k-i-t-ö- -------------------------- Onko sinulla uusi keittiö? 0
Kva skal du lage i dag? M--ä---nä---l-a- tänää- keittää? M___ s___ h_____ t_____ k_______ M-t- s-n- h-l-a- t-n-ä- k-i-t-ä- -------------------------------- Mitä sinä haluat tänään keittää? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? K-ität-- sä-k-l-ä--a- kaas----? K_______ s_______ v__ k________ K-i-ä-k- s-h-ö-l- v-i k-a-u-l-? ------------------------------- Keitätkö sähköllä vai kaasulla? 0
Skal eg skjere opp lauken? Lei-k--nk- m--ä-s--u---? L_________ m___ s_______ L-i-k-a-k- m-n- s-p-l-t- ------------------------ Leikkaanko minä sipulit? 0
Skal eg skrelle potetene? Kuo-i--- -i-ä--e-una-? K_______ m___ p_______ K-o-i-k- m-n- p-r-n-t- ---------------------- Kuorinko minä perunat? 0
Skal eg vaske salaten? P----kö--inä sal-a-i-? P______ m___ s________ P-s-n-ö m-n- s-l-a-i-? ---------------------- Pesenkö minä salaatin? 0
Kor er glasa? M-----ova- l-si-? M____ o___ l_____ M-s-ä o-a- l-s-t- ----------------- Missä ovat lasit? 0
Kor er serviset? M---- --a----t-at? M____ o___ a______ M-s-ä o-a- a-t-a-? ------------------ Missä ovat astiat? 0
Kor er bestikket? M-----ova--ruoka--u-ä-ineet? M____ o___ r________________ M-s-ä o-a- r-o-a-l-v-l-n-e-? ---------------------------- Missä ovat ruokailuvälineet? 0
Har du ein boksopnar? On-- ----l-a--u-kinav-aj-a? O___ s______ p_____________ O-k- s-n-l-a p-r-i-a-a-j-a- --------------------------- Onko sinulla purkinavaajaa? 0
Har du ein flaskeopnar? O--- -inu-l- pul-o-a-aaj-a? O___ s______ p_____________ O-k- s-n-l-a p-l-o-a-a-j-a- --------------------------- Onko sinulla pullonavaajaa? 0
Har du ein korketrekkar? O-ko sin--l- -o-ki-a----aa? O___ s______ k_____________ O-k- s-n-l-a k-r-i-a-a-j-a- --------------------------- Onko sinulla korkinavaajaa? 0
Kokar du suppa i denne gryta? K-i---kö--i-ä-k------täs-- kat--lassa? K_______ s___ k_____ t____ k__________ K-i-ä-k- s-n- k-i-o- t-s-ä k-t-i-a-s-? -------------------------------------- Keitätkö sinä keiton tässä kattilassa? 0
Steikjer du fisken i denne panna? P----a-k- -i-- ---a-----lä-----ul-a? P________ s___ k____ t____ p________ P-i-t-t-o s-n- k-l-n t-l-ä p-n-u-l-? ------------------------------------ Paistatko sinä kalan tällä pannulla? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? G-i-la--------ä--i-a-ne--et---llä -r----l-ä? G_________ s___ v__________ t____ g_________ G-i-l-a-k- s-n- v-h-n-e-s-t t-l-ä g-i-l-l-ä- -------------------------------------------- Grillaatko sinä vihannekset tällä grillillä? 0
Eg dekkjer bordet. Mi-ä---t-n pöydän. M___ k____ p______ M-n- k-t-n p-y-ä-. ------------------ Minä katan pöydän. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Tä-s-----t--ei-s--- haaruka- -- l--i--t. T____ o___ v_______ h_______ j_ l_______ T-s-ä o-a- v-i-s-t- h-a-u-a- j- l-s-k-t- ---------------------------------------- Tässä ovat veitset, haarukat ja lusikat. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. T-s-ä-o--t-la---, --utas-t ja-l-u--s---n--. T____ o___ l_____ l_______ j_ l____________ T-s-ä o-a- l-s-t- l-u-a-e- j- l-u-a-l-i-a-. ------------------------------------------- Tässä ovat lasit, lautaset ja lautasliinat. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!