Ordliste

nn Småprat 3   »   be Гутарка 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [дваццаць два]

22 [dvatstsats’ dva]

Гутарка 3

Gutarka 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Røykjer du? Вы к-----? В_ к______ В- к-р-ц-? ---------- Вы курыце? 0
G-tar-a 3 G______ 3 G-t-r-a 3 --------- Gutarka 3
Eg gjorde det før. Ран-- - та-. Р____ – т___ Р-н-й – т-к- ------------ Раней – так. 0
G--arka-3 G______ 3 G-t-r-a 3 --------- Gutarka 3
Men eg røykjer ikkje no lenger. А-е ця--р я ----ш--- кур-. А__ ц____ я б____ н_ к____ А-е ц-п-р я б-л-ш н- к-р-. -------------------------- Але цяпер я больш не куру. 0
V- -u-yt-e? V_ k_______ V- k-r-t-e- ----------- Vy kurytse?
Forstyrrar det deg at eg røykjer? Вам-н- бу-з--з--і-а----кал- я з-куру? В__ н_ б____ з________ к___ я з______ В-м н- б-д-е з-м-н-ц-, к-л- я з-к-р-? ------------------------------------- Вам не будзе замінаць, калі я закуру? 0
Vy --r----? V_ k_______ V- k-r-t-e- ----------- Vy kurytse?
Nei då, slett ikkje. Н-- ---ім -е. Н__ з____ н__ Н-, з-с-м н-. ------------- Не, зусім не. 0
Vy kur--se? V_ k_______ V- k-r-t-e- ----------- Vy kurytse?
Det forstyrrar meg ikkje. М-е-гэт--не з---н-е. М__ г___ н_ з_______ М-е г-т- н- з-м-н-е- -------------------- Мне гэта не замінае. 0
Ra-e- –-t--. R____ – t___ R-n-y – t-k- ------------ Raney – tak.
Vil du ha noko å drikke? В-п’е-е-што-н---д--? В______ ш___________ В-п-е-е ш-о-н-б-д-ь- -------------------- Вып’еце што-небудзь? 0
R-------tak. R____ – t___ R-n-y – t-k- ------------ Raney – tak.
Ein konjakk? Ка----у? К_______ К-н-я-у- -------- Каньяку? 0
R-ney - tak. R____ – t___ R-n-y – t-k- ------------ Raney – tak.
Nei, eg tek heller ein øl. Н-,-л-пш -і-а. Н__ л___ п____ Н-, л-п- п-в-. -------------- Не, лепш піва. 0
Ale ts----- ya b----h------r-. A__ t______ y_ b_____ n_ k____ A-e t-y-p-r y- b-l-s- n- k-r-. ------------------------------ Ale tsyaper ya bol’sh ne kuru.
Reiser du mykje? В---ма--п--аро--і-а--е? В_ ш___ п______________ В- ш-а- п-д-р-ж-і-а-ц-? ----------------------- Вы шмат падарожнічаеце? 0
Al--t-y--er-y- ---’-h -e-kur-. A__ t______ y_ b_____ n_ k____ A-e t-y-p-r y- b-l-s- n- k-r-. ------------------------------ Ale tsyaper ya bol’sh ne kuru.
Ja, det er mest forretningsreiser. Т--, ч---ей-за-ў---гэт- ----ндзі--ў--. Т___ ч_____ з_ ў__ г___ к_____________ Т-к- ч-с-е- з- ў-ё г-т- к-м-н-з-р-ў-і- -------------------------------------- Так, часцей за ўсё гэта камандзіроўкі. 0
Ale -sy---- y----l--h--e ----. A__ t______ y_ b_____ n_ k____ A-e t-y-p-r y- b-l-s- n- k-r-. ------------------------------ Ale tsyaper ya bol’sh ne kuru.
Men no er vi på ferie. Ал---япер мы-пры---л----ды--- а---чы--к. А__ ц____ м_ п_______ с___ н_ а_________ А-е ц-п-р м- п-ы-х-л- с-д- н- а-п-ч-н-к- ---------------------------------------- Але цяпер мы прыехалі сюды на адпачынак. 0
V----e b-dz--za-і-----, -al---- z--ur-? V__ n_ b____ z_________ k___ y_ z______ V-m n- b-d-e z-m-n-t-’- k-l- y- z-k-r-? --------------------------------------- Vam ne budze zamіnats’, kalі ya zakuru?
Så varmt det er! Ну і--п-к-та! Н_ і с_______ Н- і с-я-о-а- ------------- Ну і спякота! 0
V-m--e b-dz- z-m-nat-’--kal---a z--uru? V__ n_ b____ z_________ k___ y_ z______ V-m n- b-d-e z-m-n-t-’- k-l- y- z-k-r-? --------------------------------------- Vam ne budze zamіnats’, kalі ya zakuru?
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Т--- сённ--с---а--ы--о--ч-. Т___ с____ с_______ г______ Т-к- с-н-я с-п-а-д- г-р-ч-. --------------------------- Так, сёння сапраўды горача. 0
V-- -e b--ze-z--іna--’- k-l--ya---k-ru? V__ n_ b____ z_________ k___ y_ z______ V-m n- b-d-e z-m-n-t-’- k-l- y- z-k-r-? --------------------------------------- Vam ne budze zamіnats’, kalі ya zakuru?
La oss gå ut på balkongen. Д---йце--ы-д--м ---балкон. Д______ в______ н_ б______ Д-в-й-е в-й-з-м н- б-л-о-. -------------------------- Давайце выйдзем на балкон. 0
Ne, zus---n-. N__ z____ n__ N-, z-s-m n-. ------------- Ne, zusіm ne.
I morgon er det fest her. За-т-а---т-бу--е--е-а-ына. З_____ т__ б____ в________ З-ў-р- т-т б-д-е в-ч-р-н-. -------------------------- Заўтра тут будзе вечарына. 0
Ne---us-m--e. N__ z____ n__ N-, z-s-m n-. ------------- Ne, zusіm ne.
Kjem de òg? Вы-такса-а пры-д-ец-? В_ т______ п_________ В- т-к-а-а п-ы-д-е-е- --------------------- Вы таксама прыйдзеце? 0
Ne- ---іm--e. N__ z____ n__ N-, z-s-m n-. ------------- Ne, zusіm ne.
Ja, vi er inviterte, vi òg. Та-, н-- -а---ма --пра-і-і. Т___ н__ т______ з_________ Т-к- н-с т-к-а-а з-п-а-і-і- --------------------------- Так, нас таксама запрасілі. 0
M-e-g-t- n----m---e. M__ g___ n_ z_______ M-e g-t- n- z-m-n-e- -------------------- Mne geta ne zamіnae.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.