Ordliste

nn Småprat 3   »   fi Small Talk 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [kaksikymmentäkaksi]

Small Talk 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Røykjer du? P-l-at---o---? P_________ t__ P-l-a-t-k- t-? -------------- Poltatteko te? 0
Eg gjorde det før. En--n-k----. E____ k_____ E-n-n k-l-ä- ------------ Ennen kyllä. 0
Men eg røykjer ikkje no lenger. Mut-a n-t------en ------olta. M____ n__ m___ e_ e___ p_____ M-t-a n-t m-n- e- e-ä- p-l-a- ----------------------------- Mutta nyt minä en enää polta. 0
Forstyrrar det deg at eg røykjer? H----t-e-kö --i-----s ---tan? H__________ t____ j__ p______ H-i-i-s-e-ö t-i-ä j-s p-l-a-? ----------------------------- Häiritseekö teitä jos poltan? 0
Nei då, slett ikkje. E----h-ot-o-a------. E__ e___________ e__ E-, e-d-t-o-a-t- e-. -------------------- Ei, ehdottomasti ei. 0
Det forstyrrar meg ikkje. S- e--h---t-a---n-a. S_ e_ h______ m_____ S- e- h-i-t-a m-n-a- -------------------- Se ei haittaa minua. 0
Vil du ha noko å drikke? Ju-tt--o-jo--in? J_______ j______ J-o-t-k- j-t-i-? ---------------- Juotteko jotain? 0
Ein konjakk? Konjak--a? K_________ K-n-a-k-a- ---------- Konjakkia? 0
Nei, eg tek heller ein øl. E-, m-------i-----tta. E__ m_________ o______ E-, m-e-u-m-i- o-u-t-. ---------------------- Ei, mieluummin olutta. 0
Reiser du mykje? Ma---s-a--e-o--al-o-? M____________ p______ M-t-u-t-t-e-o p-l-o-? --------------------- Matkustatteko paljon? 0
Ja, det er mest forretningsreiser. Kyll-- use------n-n--ov-t-t---a--o--. K_____ u_________ n_ o___ t__________ K-l-ä- u-e-m-i-e- n- o-a- t-ö-a-k-j-. ------------------------------------- Kyllä, useimmiten ne ovat työmatkoja. 0
Men no er vi på ferie. Mut-a n-t ---m-e täällä --ma-l-. M____ n__ o_____ t_____ l_______ M-t-a n-t o-e-m- t-ä-l- l-m-l-a- -------------------------------- Mutta nyt olemme täällä lomalla. 0
Så varmt det er! Mi-ä-k-umu--! M___ k_______ M-k- k-u-u-s- ------------- Mikä kuumuus! 0
Ja, i dag er det verkeleg varmt. K--l-----nä---o----k--- ku--a. K_____ t_____ o_ o_____ k_____ K-l-ä- t-n-ä- o- o-k-i- k-u-a- ------------------------------ Kyllä, tänään on oikein kuuma. 0
La oss gå ut på balkongen. Men-ä-- -ar-----e--e. M______ p____________ M-n-ä-n p-r-e-k-e-l-. --------------------- Mennään parvekkeelle. 0
I morgon er det fest her. Hu---n-a tä-l-ä ---bi--et. H_______ t_____ o_ b______ H-o-e-n- t-ä-l- o- b-l-e-. -------------------------- Huomenna täällä on bileet. 0
Kjem de òg? Tu--tte-- t-kin? T________ t_____ T-l-t-e-o t-k-n- ---------------- Tuletteko tekin? 0
Ja, vi er inviterte, vi òg. Ky-lä, m-------- myös---t-u-tu. K_____ m_____ o_ m___ k________ K-l-ä- m-i-ä- o- m-ö- k-t-u-t-. ------------------------------- Kyllä, meidät on myös kutsuttu. 0

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.