Ordliste

nn Småprat 3   »   mk Мал разговор 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [дваесет и два]

22 [dvayesyet i dva]

Мал разговор 3

Mal razguovor 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Røykjer du? П-шите -и? П_____ л__ П-ш-т- л-? ---------- Пушите ли? 0
M------guo--r-3 M__ r________ 3 M-l r-z-u-v-r 3 --------------- Mal razguovor 3
Eg gjorde det før. Поран- да. П_____ д__ П-р-н- д-. ---------- Порано да. 0
Mal ----uovor-3 M__ r________ 3 M-l r-z-u-v-r 3 --------------- Mal razguovor 3
Men eg røykjer ikkje no lenger. Н- -е----е----а--по---е. Н_ с___ н_ п____ п______ Н- с-г- н- п-ш-м п-в-ќ-. ------------------------ Но сега не пушам повеќе. 0
P-o------ li? P________ l__ P-o-h-t-e l-? ------------- Pooshitye li?
Forstyrrar det deg at eg røykjer? Ќ- Ви---еч- -и- а----а---у-ам? Ќ_ В_ п____ л__ а__ ј__ п_____ Ќ- В- п-е-и л-, а-о ј-с п-ш-м- ------------------------------ Ќе Ви пречи ли, ако јас пушам? 0
Poo-hi-ye---? P________ l__ P-o-h-t-e l-? ------------- Pooshitye li?
Nei då, slett ikkje. Не- в-о-ш-о --. Н__ в______ н__ Н-, в-о-ш-о н-. --------------- Не, воопшто не. 0
P-------e--i? P________ l__ P-o-h-t-e l-? ------------- Pooshitye li?
Det forstyrrar meg ikkje. Тоа-не-----реч-. Т__ н_ м_ п_____ Т-а н- м- п-е-и- ---------------- Тоа не ми пречи. 0
P-ran- -a. P_____ d__ P-r-n- d-. ---------- Porano da.
Vil du ha noko å drikke? Ќе се н-пие---ли -е-т-? Ќ_ с_ н______ л_ н_____ Ќ- с- н-п-е-е л- н-ш-о- ----------------------- Ќе се напиете ли нешто? 0
P-r-no-da. P_____ d__ P-r-n- d-. ---------- Porano da.
Ein konjakk? Еден коњ-к? Е___ к_____ Е-е- к-њ-к- ----------- Еден коњак? 0
P-------a. P_____ d__ P-r-n- d-. ---------- Porano da.
Nei, eg tek heller ein øl. Не- ----б-о -дно-пи--. Н__ п______ е___ п____ Н-, п-д-б-о е-н- п-в-. ---------------------- Не, подобро едно пиво. 0
N--s-e-u------p--s-a- p-v----ye. N_ s_____ n__ p______ p_________ N- s-e-u- n-e p-o-h-m p-v-e-j-e- -------------------------------- No syegua nye poosham povyekjye.
Reiser du mykje? П--ув-т- ли-м-о--? П_______ л_ м_____ П-т-в-т- л- м-о-у- ------------------ Патувате ли многу? 0
No s--g-a --e -o--ha- -------ye. N_ s_____ n__ p______ p_________ N- s-e-u- n-e p-o-h-m p-v-e-j-e- -------------------------------- No syegua nye poosham povyekjye.
Ja, det er mest forretningsreiser. Д-, тоа-се --јч--то-служб--------вања. Д__ т__ с_ н_______ с_______ п________ Д-, т-а с- н-ј-е-т- с-у-б-н- п-т-в-њ-. -------------------------------------- Да, тоа се најчесто службени патувања. 0
No--yegu--nye--o-sh-m po---kj--. N_ s_____ n__ p______ p_________ N- s-e-u- n-e p-o-h-m p-v-e-j-e- -------------------------------- No syegua nye poosham povyekjye.
Men no er vi på ferie. Н- -е-а сме -----на-о---р. Н_ с___ с__ о___ н_ о_____ Н- с-г- с-е о-д- н- о-м-р- -------------------------- Но сега сме овде на одмор. 0
Kjye -i-----c-- -i--ak--јas---o-h-m? K___ V_ p______ l__ a__ ј__ p_______ K-y- V- p-y-c-i l-, a-o ј-s p-o-h-m- ------------------------------------ Kjye Vi pryechi li, ako јas poosham?
Så varmt det er! К-к---г-р-ш-и-а! К____ г_________ К-к-а г-р-ш-и-а- ---------------- Каква горештина! 0
Kj-e----p---c---li--a-o -a--poo-ham? K___ V_ p______ l__ a__ ј__ p_______ K-y- V- p-y-c-i l-, a-o ј-s p-o-h-m- ------------------------------------ Kjye Vi pryechi li, ako јas poosham?
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Д-,--е-е- е н-вис--на ж-шк-. Д__ д____ е н________ ж_____ Д-, д-н-с е н-в-с-и-а ж-ш-о- ---------------------------- Да, денес е навистина жешко. 0
Kjye--i ---e-hi li, ak- ---------am? K___ V_ p______ l__ a__ ј__ p_______ K-y- V- p-y-c-i l-, a-o ј-s p-o-h-m- ------------------------------------ Kjye Vi pryechi li, ako јas poosham?
La oss gå ut på balkongen. Одиме на ---ко-о-. О____ н_ б________ О-и-е н- б-л-о-о-. ------------------ Одиме на балконот. 0
N--- v-opsh-- --e. N___ v_______ n___ N-e- v-o-s-t- n-e- ------------------ Nye, voopshto nye.
I morgon er det fest her. Утре -в-- -е им- -аба-а. У___ о___ ќ_ и__ з______ У-р- о-д- ќ- и-а з-б-в-. ------------------------ Утре овде ќе има забава. 0
Nye, v-o---t- ny-. N___ v_______ n___ N-e- v-o-s-t- n-e- ------------------ Nye, voopshto nye.
Kjem de òg? Ќе-д-ј--те -- - -и-? Ќ_ д______ л_ и В___ Ќ- д-ј-е-е л- и В-е- -------------------- Ќе дојдете ли и Вие? 0
N-e- v-op-hto-n--. N___ v_______ n___ N-e- v-o-s-t- n-e- ------------------ Nye, voopshto nye.
Ja, vi er inviterte, vi òg. Да, и н---ис-- -ак---ме -ока--ти. Д__ и н__ и___ т___ с__ п________ Д-, и н-е и-т- т-к- с-е п-к-н-т-. --------------------------------- Да, и ние исто така сме поканети. 0
To--nye--i-pry----. T__ n__ m_ p_______ T-a n-e m- p-y-c-i- ------------------- Toa nye mi pryechi.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.