Ordliste

nn Småprat 3   »   sk Krátky rozhovor 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [dvadsaťdva]

Krátky rozhovor 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Røykjer du? Faj----? F_______ F-j-í-e- -------- Fajčíte? 0
Eg gjorde det før. N-ek-dy-som -a-či-. N______ s__ f______ N-e-e-y s-m f-j-i-. ------------------- Niekedy som fajčil. 0
Men eg røykjer ikkje no lenger. A-e t-r-- -ž---fa--í-. A__ t____ u_ n________ A-e t-r-z u- n-f-j-í-. ---------------------- Ale teraz už nefajčím. 0
Forstyrrar det deg at eg røykjer? B-d--v-m v--i-,--k b-dem-----i-? B___ v__ v_____ a_ b____ f______ B-d- v-m v-d-ť- a- b-d-m f-j-i-? -------------------------------- Bude vám vadiť, ak budem fajčiť? 0
Nei då, slett ikkje. V-be--n--. V____ n___ V-b-c n-e- ---------- Vôbec nie. 0
Det forstyrrar meg ikkje. N----í-----o. N_____ m_ t__ N-v-d- m- t-. ------------- Nevadí mi to. 0
Vil du ha noko å drikke? P---í-e s- n--č- -a ---i-? P______ s_ n____ n_ p_____ P-o-í-e s- n-e-o n- p-t-e- -------------------------- Prosíte si niečo na pitie? 0
Ein konjakk? K-ň--? K_____ K-ň-k- ------ Koňak? 0
Nei, eg tek heller ein øl. N--,-radšej p-v-. N___ r_____ p____ N-e- r-d-e- p-v-. ----------------- Nie, radšej pivo. 0
Reiser du mykje? C-s---ete ve-a? C________ v____ C-s-u-e-e v-ľ-? --------------- Cestujete veľa? 0
Ja, det er mest forretningsreiser. Áno---ä---nou ----o--lu-o----c-s--. Á___ v_______ s_ t_ s_______ c_____ Á-o- v-č-i-o- s- t- s-u-o-n- c-s-y- ----------------------------------- Áno, väčšinou sú to služobné cesty. 0
Men no er vi på ferie. A----er-z s----------o----n-e. A__ t____ s__ t_ n_ d_________ A-e t-r-z s-e t- n- d-v-l-n-e- ------------------------------ Ale teraz sme tu na dovolenke. 0
Så varmt det er! To je a------úč-va! T_ j_ a__ h________ T- j- a-e h-r-č-v-! ------------------- To je ale horúčava! 0
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Án----ne- -e s----č-e-veľ-i horúco. Á___ d___ j_ s_______ v____ h______ Á-o- d-e- j- s-u-o-n- v-ľ-i h-r-c-. ----------------------------------- Áno, dnes je skutočne veľmi horúco. 0
La oss gå ut på balkongen. P--m- n----lk--. P____ n_ b______ P-ď-e n- b-l-ó-. ---------------- Poďme na balkón. 0
I morgon er det fest her. Zaj-----u-b-d------y. Z_____ t_ b___ p_____ Z-j-r- t- b-d- p-r-y- --------------------- Zajtra tu bude párty. 0
Kjem de òg? Pr-det- ----? P______ t____ P-í-e-e t-e-? ------------- Prídete tiež? 0
Ja, vi er inviterte, vi òg. Áno,-t--- s-e pozv-ní. Á___ t___ s__ p_______ Á-o- t-e- s-e p-z-a-í- ---------------------- Áno, tiež sme pozvaní. 0

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.