Ordliste

nn Småprat 3   »   sr Ћаскање 3

22 [tjueto / to og tjue]

Småprat 3

Småprat 3

22 [двадесет и два]

22 [dvadeset i dva]

Ћаскање 3

Ćaskanje 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Røykjer du? П-ши-е-л-? П_____ л__ П-ш-т- л-? ---------- Пушите ли? 0
Ćaska-j- 3 Ć_______ 3 C-a-k-n-e 3 ----------- Ćaskanje 3
Eg gjorde det før. Пр- -а. П__ д__ П-е д-. ------- Пре да. 0
C-a-ka--e-3 Ć_______ 3 C-a-k-n-e 3 ----------- Ćaskanje 3
Men eg røykjer ikkje no lenger. Ал--са-- в-ше-не ----м. А__ с___ в___ н_ п_____ А-и с-д- в-ш- н- п-ш-м- ----------------------- Али сада више не пушим. 0
P-š--- li? P_____ l__ P-š-t- l-? ---------- Pušite li?
Forstyrrar det deg at eg røykjer? С--т- -и----------- п--и-? С____ л_ В__ а__ ј_ п_____ С-е-а л- В-м а-о ј- п-ш-м- -------------------------- Смета ли Вам ако ја пушим? 0
P-š-t- li? P_____ l__ P-š-t- l-? ---------- Pušite li?
Nei då, slett ikkje. Н-, а----утн---е. Н__ а________ н__ Н-, а-с-л-т-о н-. ----------------- Не, апсолутно не. 0
Puš-te---? P_____ l__ P-š-t- l-? ---------- Pušite li?
Det forstyrrar meg ikkje. Не-см-----и. Н_ с____ м__ Н- с-е-а м-. ------------ Не смета ми. 0
Pre --. P__ d__ P-e d-. ------- Pre da.
Vil du ha noko å drikke? Хо-ете -- ---и-----ш--? Х_____ л_ п_____ н_____ Х-ћ-т- л- п-п-т- н-ш-о- ----------------------- Хоћете ли попити нешто? 0
Pre--a. P__ d__ P-e d-. ------- Pre da.
Ein konjakk? Ј---- -оњ-к? Ј____ к_____ Ј-д-н к-њ-к- ------------ Један коњак? 0
Pre -a. P__ d__ P-e d-. ------- Pre da.
Nei, eg tek heller ein øl. Не--ра-ије п--о. Н__ р_____ п____ Н-, р-д-ј- п-в-. ---------------- Не, радије пиво. 0
Ali s-da v------ ---im. A__ s___ v___ n_ p_____ A-i s-d- v-š- n- p-š-m- ----------------------- Ali sada više ne pušim.
Reiser du mykje? П---јет- -и----г-? П_______ л_ м_____ П-т-ј-т- л- м-о-о- ------------------ Путујете ли много? 0
Al- s-da v-še -e -u--m. A__ s___ v___ n_ p_____ A-i s-d- v-š- n- p-š-m- ----------------------- Ali sada više ne pušim.
Ja, det er mest forretningsreiser. Д---већино- ----о--ос--в-- --тов-ња. Д__ в______ с_ т_ п_______ п________ Д-, в-ћ-н-м с- т- п-с-о-н- п-т-в-њ-. ------------------------------------ Да, већином су то пословна путовања. 0
A--------vi-- -e-pu---. A__ s___ v___ n_ p_____ A-i s-d- v-š- n- p-š-m- ----------------------- Ali sada više ne pušim.
Men no er vi på ferie. Ал--са---смо-овд- -а г-----ем-о---р-. А__ с___ с__ о___ н_ г_______ о______ А-и с-д- с-о о-д- н- г-д-ш-е- о-м-р-. ------------------------------------- Али сада смо овде на годишњем одмору. 0
Smet- -i -a------ja----i-? S____ l_ V__ a__ j_ p_____ S-e-a l- V-m a-o j- p-š-m- -------------------------- Smeta li Vam ako ja pušim?
Så varmt det er! Как---в-ући-а! К____ в_______ К-к-а в-у-и-а- -------------- Каква врућина! 0
Sm-t-----Va- --o-ja -u-im? S____ l_ V__ a__ j_ p_____ S-e-a l- V-m a-o j- p-š-m- -------------------------- Smeta li Vam ako ja pušim?
Ja, i dag er det verkeleg varmt. Д-,--ан-с-је ---а-н---р-ћ-. Д__ д____ ј_ с______ в_____ Д-, д-н-с ј- с-в-р-о в-у-е- --------------------------- Да, данас је стварно вруће. 0
S-et- l---a- --o ---p--im? S____ l_ V__ a__ j_ p_____ S-e-a l- V-m a-o j- p-š-m- -------------------------- Smeta li Vam ako ja pušim?
La oss gå ut på balkongen. Х----м- на б-лко-. Х______ н_ б______ Х-ј-е-о н- б-л-о-. ------------------ Хајдемо на балкон. 0
N-,-a--o---no ne. N__ a________ n__ N-, a-s-l-t-o n-. ----------------- Ne, apsolutno ne.
I morgon er det fest her. С---- -е о-де-бит-----а-а. С____ ћ_ о___ б___ з______ С-т-а ћ- о-д- б-т- з-б-в-. -------------------------- Сутра ће овде бити забава. 0
N-, -psol-tno---. N__ a________ n__ N-, a-s-l-t-o n-. ----------------- Ne, apsolutno ne.
Kjem de òg? Х-ћет- л- и В- ---и-? Х_____ л_ и В_ д_____ Х-ћ-т- л- и В- д-ћ-?- --------------------- Хоћете ли и Ви доћи?? 0
Ne, apso---no-n-. N__ a________ n__ N-, a-s-l-t-o n-. ----------------- Ne, apsolutno ne.
Ja, vi er inviterte, vi òg. Д-,--и-----т--о-- позв--и. Д__ м_ с__ т_____ п_______ Д-, м- с-о т-к-ђ- п-з-а-и- -------------------------- Да, ми смо такође позвани. 0
Ne --e---mi. N_ s____ m__ N- s-e-a m-. ------------ Ne smeta mi.

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.