Ordliste

nn Ute i naturen   »   it Nella natura

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [ventisei]

Nella natura

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? V--i-que-la-t---e-lì? V___ q_____ t____ l__ V-d- q-e-l- t-r-e l-? --------------------- Vedi quella torre lì? 0
Ser du fjellet der borte? Ve-i q-ell--montagn- -ì? V___ q_____ m_______ l__ V-d- q-e-l- m-n-a-n- l-? ------------------------ Vedi quella montagna lì? 0
Ser du landsbyen der borte? V-d--q-el-vi-lag-io-l-? V___ q___ v________ l__ V-d- q-e- v-l-a-g-o l-? ----------------------- Vedi quel villaggio lì? 0
Ser du elva der borte? Ve-i-q-el--iu-e---? V___ q___ f____ l__ V-d- q-e- f-u-e l-? ------------------- Vedi quel fiume lì? 0
Ser du brua der borte? Ved- q-el -on-e-lì? V___ q___ p____ l__ V-d- q-e- p-n-e l-? ------------------- Vedi quel ponte lì? 0
Ser du vatnet der borte? V--i -u-l la---l-? V___ q___ l___ l__ V-d- q-e- l-g- l-? ------------------ Vedi quel lago lì? 0
Eg likar den fuglen der. Q--s---ucc------ui mi piac-. Q_____ u______ q__ m_ p_____ Q-e-t- u-c-l-o q-i m- p-a-e- ---------------------------- Questo uccello qui mi piace. 0
Eg likar det treet der. Q--s-’--b--o --i-mi----c-. Q___________ q__ m_ p_____ Q-e-t-a-b-r- q-i m- p-a-e- -------------------------- Quest’albero qui mi piace. 0
Eg likar denne steinen. Q-e--a--i--r- --i-mi piac-. Q_____ p_____ q__ m_ p_____ Q-e-t- p-e-r- q-i m- p-a-e- --------------------------- Questa pietra qui mi piace. 0
Eg likar den parken der. Ques----a-c----i m---iace. Q_____ p____ q__ m_ p_____ Q-e-t- p-r-o q-i m- p-a-e- -------------------------- Questo parco qui mi piace. 0
Eg likar den hagen der. Q--sto g-a-di---q-- mi p-ac-. Q_____ g_______ q__ m_ p_____ Q-e-t- g-a-d-n- q-i m- p-a-e- ----------------------------- Questo giardino qui mi piace. 0
Eg likar denne blomsten. Q-es----ior--qu- -i p-ac-. Q_____ f____ q__ m_ p_____ Q-e-t- f-o-e q-i m- p-a-e- -------------------------- Questo fiore qui mi piace. 0
Eg synest det er fint. L--trovo-c----o. L_ t____ c______ L- t-o-o c-r-n-. ---------------- Lo trovo carino. 0
Eg synest det er interessant. L----ov- in--res-a-te. L_ t____ i____________ L- t-o-o i-t-r-s-a-t-. ---------------------- Lo trovo interessante. 0
Eg synest det er nydeleg. Lo--rov------v----os-. L_ t____ m____________ L- t-o-o m-r-v-g-i-s-. ---------------------- Lo trovo meraviglioso. 0
Eg synest det er stygt. Lo t-o-o-bru--o. L_ t____ b______ L- t-o-o b-u-t-. ---------------- Lo trovo brutto. 0
Eg synest det er keisamt. Lo-t-o-o --i---. L_ t____ n______ L- t-o-o n-i-s-. ---------------- Lo trovo noioso. 0
Eg synest det er frykteleg. L---r-vo-o---b---. L_ t____ o________ L- t-o-o o-r-b-l-. ------------------ Lo trovo orribile. 0

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.