Ordliste

nn På restaurant 2   »   kn ಫಲಾಹಾರ ಮಂದಿರದಲ್ಲಿ ೨

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

೩೦ [ಮೂವತ್ತು]

30 [Mūvattu]

ಫಲಾಹಾರ ಮಂದಿರದಲ್ಲಿ ೨

phalāhāra mandiradalli -2.

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kannada Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. ದ-ವ--್ಟ- -ಂದ- --ಬ----ಸ-ಕೊಡಿ ದ____ ಒಂ_ ಸೇ__ ರ_ ಕೊ_ ದ-ವ-ಟ-ಟ- ಒ-ದ- ಸ-ಬ-ನ ರ- ಕ-ಡ- --------------------------- ದಯವಿಟ್ಟು ಒಂದು ಸೇಬಿನ ರಸ ಕೊಡಿ 0
ph----āra -a-d--a-all----. p________ m___________ -__ p-a-ā-ā-a m-n-i-a-a-l- --. -------------------------- phalāhāra mandiradalli -2.
Ein brus, er du snill. ದ-ವಿಟ-ಟ--ಒ--ು---ಂಬ- -ಣ್-ಿ- ರ- ಕೊಡಿ ದ____ ಒಂ_ ನಿಂ_ ಹ___ ರ_ ಕೊ_ ದ-ವ-ಟ-ಟ- ಒ-ದ- ನ-ಂ-ೆ ಹ-್-ಿ- ರ- ಕ-ಡ- ---------------------------------- ದಯವಿಟ್ಟು ಒಂದು ನಿಂಬೆ ಹಣ್ಣಿನ ರಸ ಕೊಡಿ 0
pha-ā-ār---a--i----lli -2. p________ m___________ -__ p-a-ā-ā-a m-n-i-a-a-l- --. -------------------------- phalāhāra mandiradalli -2.
Ein tomatjus, er du snill. ದ-ವ---ಟು ಒಂ-ು----್ಯಟೊ-ರ---ೊಡಿ ದ____ ಒಂ_ ಟೊ___ ರ_ ಕೊ_ ದ-ವ-ಟ-ಟ- ಒ-ದ- ಟ-ಮ-ಯ-ೊ ರ- ಕ-ಡ- ----------------------------- ದಯವಿಟ್ಟು ಒಂದು ಟೊಮ್ಯಟೊ ರಸ ಕೊಡಿ 0
D-yav-ṭṭ- o--u sē---a r--a-k-ḍi D________ o___ s_____ r___ k___ D-y-v-ṭ-u o-d- s-b-n- r-s- k-ḍ- ------------------------------- Dayaviṭṭu ondu sēbina rasa koḍi
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. ನನಗೆ ಒ--ು--ೋಟ ಕೆ--- ವ--್--ೇಕ-ಗ-ತ್ತ-. ನ__ ಒಂ_ ಲೋ_ ಕೆಂ_ ವೈ_ ಬೇ_____ ನ-ಗ- ಒ-ದ- ಲ-ಟ ಕ-ಂ-ು ವ-ನ- ಬ-ಕ-ಗ-ತ-ತ-. ------------------------------------ ನನಗೆ ಒಂದು ಲೋಟ ಕೆಂಪು ವೈನ್ ಬೇಕಾಗಿತ್ತು. 0
D-y--i-----n-u-sē---- -----k-ḍi D________ o___ s_____ r___ k___ D-y-v-ṭ-u o-d- s-b-n- r-s- k-ḍ- ------------------------------- Dayaviṭṭu ondu sēbina rasa koḍi
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. ನ--- -ಂದು--ೋಟ--ಿಳ---ೈನ್---ಕ-ಗಿತ-ತ-. ನ__ ಒಂ_ ಲೋ_ ಬಿ_ ವೈ_ ಬೇ_____ ನ-ಗ- ಒ-ದ- ಲ-ಟ ಬ-ಳ- ವ-ನ- ಬ-ಕ-ಗ-ತ-ತ-. ----------------------------------- ನನಗೆ ಒಂದು ಲೋಟ ಬಿಳಿ ವೈನ್ ಬೇಕಾಗಿತ್ತು. 0
D---vi--u -ndu-sēbi-a rasa -oḍi D________ o___ s_____ r___ k___ D-y-v-ṭ-u o-d- s-b-n- r-s- k-ḍ- ------------------------------- Dayaviṭṭu ondu sēbina rasa koḍi
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. ನನ---ಒ--ು-ಸೀಸ-----ಾಂ--ನ--ಬೇ-ಾ-ಿ-್--. ನ__ ಒಂ_ ಸೀ_ ಷ್___ ಬೇ_____ ನ-ಗ- ಒ-ದ- ಸ-ಸ- ಷ-ಯ-ಂ-ೇ-್ ಬ-ಕ-ಗ-ತ-ತ-. ------------------------------------ ನನಗೆ ಒಂದು ಸೀಸೆ ಷ್ಯಾಂಪೇನ್ ಬೇಕಾಗಿತ್ತು. 0
d--av--ṭu ---- n---e -a------r--a -o-i d________ o___ n____ h______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- n-m-e h-ṇ-i-a r-s- k-ḍ- -------------------------------------- dayaviṭṭu ondu nimbe haṇṇina rasa koḍi
Likar du fisk? ನಿನ-- ಮೀ-- ಇಷ----? ನಿ__ ಮೀ_ ಇ____ ನ-ನ-ೆ ಮ-ನ- ಇ-್-ವ-? ------------------ ನಿನಗೆ ಮೀನು ಇಷ್ಟವೆ? 0
dayav-ṭṭ- --d- --m-- ---ṇi-a-ra-a ---i d________ o___ n____ h______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- n-m-e h-ṇ-i-a r-s- k-ḍ- -------------------------------------- dayaviṭṭu ondu nimbe haṇṇina rasa koḍi
Likar du oksekjøt? ನ---ೆ-ಗೋಮ-ಂಸ ---ಟ--? ನಿ__ ಗೋ__ ಇ____ ನ-ನ-ೆ ಗ-ಮ-ಂ- ಇ-್-ವ-? -------------------- ನಿನಗೆ ಗೋಮಾಂಸ ಇಷ್ಟವೆ? 0
d-ya----- -n-- n-mb- -a-ṇi-a-ra-a----i d________ o___ n____ h______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- n-m-e h-ṇ-i-a r-s- k-ḍ- -------------------------------------- dayaviṭṭu ondu nimbe haṇṇina rasa koḍi
Likar du svin? ನ-ನಗ--ಹ-ದಿ-ಾ-- --್-ವೆ? ನಿ__ ಹಂ___ ಇ____ ನ-ನ-ೆ ಹ-ದ-ಮ-ಂ- ಇ-್-ವ-? ---------------------- ನಿನಗೆ ಹಂದಿಮಾಂಸ ಇಷ್ಟವೆ? 0
d------ṭu-o-du ṭomya-o --s- -o-i d________ o___ ṭ______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- ṭ-m-a-o r-s- k-ḍ- -------------------------------- dayaviṭṭu ondu ṭomyaṭo rasa koḍi
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. ನನಗ- -ಾಂಸ ಇ-್--ಿ-ುವ ತಿ-ಿಸು-ಬೇಕು. ನ__ ಮಾಂ_ ಇ_____ ತಿ__ ಬೇ__ ನ-ಗ- ಮ-ಂ- ಇ-್-ದ-ರ-ವ ತ-ನ-ಸ- ಬ-ಕ-. -------------------------------- ನನಗೆ ಮಾಂಸ ಇಲ್ಲದಿರುವ ತಿನಿಸು ಬೇಕು. 0
d-----ṭṭ--ond---o-y--o--a-- ko-i d________ o___ ṭ______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- ṭ-m-a-o r-s- k-ḍ- -------------------------------- dayaviṭṭu ondu ṭomyaṭo rasa koḍi
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. ನ-ಗೆ ಒ-ದ--ತಟ-ಟೆ --ಿ-ತ--ಾರ-----ಬ-ಕ-. ನ__ ಒಂ_ ತ__ ಹ_ ತ_____ ಬೇ__ ನ-ಗ- ಒ-ದ- ತ-್-ೆ ಹ-ಿ ತ-ಕ-ರ-ಗ-ು ಬ-ಕ-. ----------------------------------- ನನಗೆ ಒಂದು ತಟ್ಟೆ ಹಸಿ ತರಕಾರಿಗಳು ಬೇಕು. 0
d-----ṭ-u ond---omy--- -a-- k-ḍi d________ o___ ṭ______ r___ k___ d-y-v-ṭ-u o-d- ṭ-m-a-o r-s- k-ḍ- -------------------------------- dayaviṭṭu ondu ṭomyaṭo rasa koḍi
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. ನ--ೆ-ಏನ-ದರು--ರ-ಾಗಿಲ್-, ಆ--ೆ ತ---ಾ--ಮ--ಕಾ----ೆ. ನ__ ಏ___ ಪ______ ಆ__ ತುಂ_ ಸ__ ಕಾ____ ನ-ಗ- ಏ-ಾ-ರ- ಪ-ವ-ಗ-ಲ-ಲ- ಆ-ರ- ತ-ಂ-ಾ ಸ-ಯ ಕ-ಯ-ಾ-ೆ- ---------------------------------------------- ನನಗೆ ಏನಾದರು ಪರವಾಗಿಲ್ಲ, ಆದರೆ ತುಂಬಾ ಸಮಯ ಕಾಯಲಾರೆ. 0
n-n----o-d---ō-a k--p- --i----k-g----. n_____ o___ l___ k____ v___ b_________ n-n-g- o-d- l-ṭ- k-m-u v-i- b-k-g-t-u- -------------------------------------- nanage ondu lōṭa kempu vain bēkāgittu.
Vil du ha ris til? ನಿ-ಗೆ---ು-ಅ-್----ನೆ ಬ--ೆ? ನಿ__ ಅ_ ಅ_____ ಬೇ__ ನ-ಮ-ೆ ಅ-ು ಅ-್-ದ-ಡ-ೆ ಬ-ಕ-? ------------------------- ನಿಮಗೆ ಅದು ಅನ್ನದೊಡನೆ ಬೇಕೆ? 0
nana-e-o-d----ṭa k-m---vain b--ā-ittu. n_____ o___ l___ k____ v___ b_________ n-n-g- o-d- l-ṭ- k-m-u v-i- b-k-g-t-u- -------------------------------------- nanage ondu lōṭa kempu vain bēkāgittu.
Vil du ha pasta til? ನಿ--- ----ಪ--್--ದೊಂದ-ಗ- ---ೆ? ನಿ__ ಅ_ ಪಾ_____ ಬೇ__ ನ-ಮ-ೆ ಅ-ು ಪ-ಸ-ತ-ದ-ಂ-ಿ-ೆ ಬ-ಕ-? ----------------------------- ನಿಮಗೆ ಅದು ಪಾಸ್ತಾದೊಂದಿಗೆ ಬೇಕೆ? 0
nanag-----u lō-a-ke--u---i----kāgit--. n_____ o___ l___ k____ v___ b_________ n-n-g- o-d- l-ṭ- k-m-u v-i- b-k-g-t-u- -------------------------------------- nanage ondu lōṭa kempu vain bēkāgittu.
Vil du ha poteter til? ನಿ--ೆ -ದು --ೂಗೆಡ್ಡ--ೊಡ-ೆ-ಬೇಕ-? ನಿ__ ಅ_ ಆ_______ ಬೇ__ ನ-ಮ-ೆ ಅ-ು ಆ-ೂ-ೆ-್-ೆ-ೊ-ನ- ಬ-ಕ-? ------------------------------ ನಿಮಗೆ ಅದು ಆಲೂಗೆಡ್ಡೆಯೊಡನೆ ಬೇಕೆ? 0
Nanage o--- l-ṭa-b-----ain---k-g-t-u. N_____ o___ l___ b___ v___ b_________ N-n-g- o-d- l-ṭ- b-ḷ- v-i- b-k-g-t-u- ------------------------------------- Nanage ondu lōṭa biḷi vain bēkāgittu.
Det smakar ikkje godt. ಇದು ನನಗ---ು---ುತ್---್ಲ. ಇ_ ನ__ ರು_______ ಇ-ು ನ-ಗ- ರ-ಚ-ಸ-ತ-ತ-ಲ-ಲ- ----------------------- ಇದು ನನಗೆ ರುಚಿಸುತ್ತಿಲ್ಲ. 0
N---ge----u -ō-- ---- v--- b--ā-it--. N_____ o___ l___ b___ v___ b_________ N-n-g- o-d- l-ṭ- b-ḷ- v-i- b-k-g-t-u- ------------------------------------- Nanage ondu lōṭa biḷi vain bēkāgittu.
Maten er kald. ಈ -- ತಣ್-ಗ--ೆ ಈ ಊ_ ತ____ ಈ ಊ- ತ-್-ಗ-ದ- ------------- ಈ ಊಟ ತಣ್ಣಗಿದೆ 0
Nan-g---ndu-lō-a b--i-v--n-bēkā-i---. N_____ o___ l___ b___ v___ b_________ N-n-g- o-d- l-ṭ- b-ḷ- v-i- b-k-g-t-u- ------------------------------------- Nanage ondu lōṭa biḷi vain bēkāgittu.
Det var ikkje det eg tinga. ಇದನ-ನ- --ನು ಕ-ಳ-ರಲಿಲ--. ಇ___ ನಾ_ ಕೇ______ ಇ-ನ-ನ- ನ-ನ- ಕ-ಳ-ರ-ಿ-್-. ----------------------- ಇದನ್ನು ನಾನು ಕೇಳಿರಲಿಲ್ಲ. 0
N---g- ------īs- ṣyāmpēn---k-g--tu. N_____ o___ s___ ṣ______ b_________ N-n-g- o-d- s-s- ṣ-ā-p-n b-k-g-t-u- ----------------------------------- Nanage ondu sīse ṣyāmpēn bēkāgittu.

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.