Ordliste

nn På restaurant 2   »   sr У ресторану 2

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

30 [тридесет]

30 [trideset]

У ресторану 2

U restoranu 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. C---од----уке,-мо---. C__ о_ ј______ м_____ C-к о- ј-б-к-, м-л-м- --------------------- Cок од јабуке, молим. 0
U -est-ra-u 2 U r________ 2 U r-s-o-a-u 2 ------------- U restoranu 2
Ein brus, er du snill. Ли--н---, мо-им. Л________ м_____ Л-м-н-д-, м-л-м- ---------------- Лимунаду, молим. 0
U-res----n--2 U r________ 2 U r-s-o-a-u 2 ------------- U restoranu 2
Ein tomatjus, er du snill. Сок од -ар-д---а---о-им. С__ о_ п_________ м_____ С-к о- п-р-д-ј-а- м-л-м- ------------------------ Сок од парадајза, молим. 0
Co- -d--a-u----m-l--. C__ o_ j______ m_____ C-k o- j-b-k-, m-l-m- --------------------- Cok od jabuke, molim.
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. Ја бих радо ча-у цр--н-г вин-. Ј_ б__ р___ ч___ ц______ в____ Ј- б-х р-д- ч-ш- ц-в-н-г в-н-. ------------------------------ Ја бих радо чашу црвеног вина. 0
C----d---bu-e,---lim. C__ o_ j______ m_____ C-k o- j-b-k-, m-l-m- --------------------- Cok od jabuke, molim.
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. Ј--бих-ра-о----у--ело--в--а. Ј_ б__ р___ ч___ б____ в____ Ј- б-х р-д- ч-ш- б-л-г в-н-. ---------------------------- Ја бих радо чашу белог вина. 0
Co- ------u--, mo-i-. C__ o_ j______ m_____ C-k o- j-b-k-, m-l-m- --------------------- Cok od jabuke, molim.
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. Ј----х---д- ф-а-у-ш--п--ца. Ј_ б__ р___ ф____ ш________ Ј- б-х р-д- ф-а-у ш-м-а-ц-. --------------------------- Ја бих радо флашу шампањца. 0
L----a-u,-m----. L________ m_____ L-m-n-d-, m-l-m- ---------------- Limunadu, molim.
Likar du fisk? Волиш-л- -и--? В____ л_ р____ В-л-ш л- р-б-? -------------- Волиш ли рибу? 0
L--unadu----li-. L________ m_____ L-m-n-d-, m-l-m- ---------------- Limunadu, molim.
Likar du oksekjøt? В---ш ли го--д-н-? В____ л_ г________ В-л-ш л- г-в-д-н-? ------------------ Волиш ли говедину? 0
L----a----m-l-m. L________ m_____ L-m-n-d-, m-l-m- ---------------- Limunadu, molim.
Likar du svin? Вол-- л--с-иње--н-? В____ л_ с_________ В-л-ш л- с-и-е-и-у- ------------------- Волиш ли свињетину? 0
S---od -----a--a-----im. S__ o_ p_________ m_____ S-k o- p-r-d-j-a- m-l-m- ------------------------ Sok od paradajza, molim.
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. Х-е- / хте-- --х-н-ш---бе---е-а. Х___ / х____ б__ н____ б__ м____ Х-е- / х-е-а б-х н-ш-о б-з м-с-. -------------------------------- Хтео / хтела бих нешто без меса. 0
S-- od-p-r---jza----l--. S__ o_ p_________ m_____ S-k o- p-r-d-j-a- m-l-m- ------------------------ Sok od paradajza, molim.
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. Х-е- - -т-л- -их пл-т---а---в-ће-. Х___ / х____ б__ п____ с_ п_______ Х-е- / х-е-а б-х п-а-у с- п-в-ћ-м- ---------------------------------- Хтео / хтела бих плату са поврћем. 0
Sok ---par------- --lim. S__ o_ p_________ m_____ S-k o- p-r-d-j-a- m-l-m- ------------------------ Sok od paradajza, molim.
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. Хт-о --хт--а -и----што шт- не-т-------г-. Х___ / х____ б__ н____ ш__ н_ т____ д____ Х-е- / х-е-а б-х н-ш-о ш-о н- т-а-е д-г-. ----------------------------------------- Хтео / хтела бих нешто што не траје дуго. 0
Ja-bih------č--u--r-enog-v--a. J_ b__ r___ č___ c______ v____ J- b-h r-d- č-š- c-v-n-g v-n-. ------------------------------ Ja bih rado čašu crvenog vina.
Vil du ha ris til? Ж-лите--- ---с пир-нчeм? Ж_____ л_ т_ с п________ Ж-л-т- л- т- с п-р-н-e-? ------------------------ Желите ли то с пиринчeм? 0
J- b---ra---č-šu-c-ven-g v-n-. J_ b__ r___ č___ c______ v____ J- b-h r-d- č-š- c-v-n-g v-n-. ------------------------------ Ja bih rado čašu crvenog vina.
Vil du ha pasta til? Ж---т- -и-то с-р----ци--? Ж_____ л_ т_ с р_________ Ж-л-т- л- т- с р-з-н-и-а- ------------------------- Желите ли то с резанцима? 0
J----- rado ča-u -rve--- vina. J_ b__ r___ č___ c______ v____ J- b-h r-d- č-š- c-v-n-g v-n-. ------------------------------ Ja bih rado čašu crvenog vina.
Vil du ha poteter til? Же-ите -и -о-с ---мп-р--? Ж_____ л_ т_ с к_________ Ж-л-т- л- т- с к-о-п-р-м- ------------------------- Желите ли то с кромпиром? 0
Ja -----a-- č-šu -e--g ----. J_ b__ r___ č___ b____ v____ J- b-h r-d- č-š- b-l-g v-n-. ---------------------------- Ja bih rado čašu belog vina.
Det smakar ikkje godt. Т--м- -ије у--сно. Т_ м_ н___ у______ Т- м- н-ј- у-у-н-. ------------------ То ми није укусно. 0
J--bi----do---šu -e--g-----. J_ b__ r___ č___ b____ v____ J- b-h r-d- č-š- b-l-g v-n-. ---------------------------- Ja bih rado čašu belog vina.
Maten er kald. Ј-ло-ј- -л----. Ј___ ј_ х______ Ј-л- ј- х-а-н-. --------------- Јело је хладно. 0
Ja-bi----d----š- be-og-v-n-. J_ b__ r___ č___ b____ v____ J- b-h r-d- č-š- b-l-g v-n-. ---------------------------- Ja bih rado čašu belog vina.
Det var ikkje det eg tinga. Т--ja--и-а- --руч-о-/-----ч-ла. Т_ j_ н____ н______ / н________ Т- j- н-с-м н-р-ч-о / н-р-ч-л-. ------------------------------- То ja нисам наручио / наручила. 0
J- -ih rado f-a-u--am--n-ca. J_ b__ r___ f____ š_________ J- b-h r-d- f-a-u š-m-a-j-a- ---------------------------- Ja bih rado flašu šampanjca.

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.