Ordliste

nn På restaurant 3   »   ar ‫فى المطعم 3‬

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

‫31 [واحد وثلاثون]

31 [wahd wathalathuna]

‫فى المطعم 3‬

fi almatam 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Arabic Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. ‫أريد -ح-----لات. ‫____ ص__ م______ ‫-ر-د ص-ن م-ب-ا-. ----------------- ‫أريد صحن مقبلات. 0
u----sah-n-m--bi---. u___ s____ m________ u-i- s-h-n m-q-i-a-. -------------------- urid sahan muqbilat.
Eg vil gjerne ha ein salat. ‫-ري--ص-- سل-ة. ‫____ ص__ س____ ‫-ر-د ص-ن س-ط-. --------------- ‫أريد صحن سلطة. 0
u--d-saha--s-l--a-. u___ s____ s_______ u-i- s-h-n s-l-t-h- ------------------- urid sahan salatah.
Eg vil gjerne ha suppe. ‫أ-يد --ن -س--. ‫____ ص__ ح____ ‫-ر-د ص-ن ح-ا-. --------------- ‫أريد صحن حساء. 0
u--d sa--n h-sa. u___ s____ h____ u-i- s-h-n h-s-. ---------------- urid sahan hasa.
Eg vil gjerne ha dessert. ‫أر---بع---لحلو-. ‫____ ب__ ا______ ‫-ر-د ب-ض ا-ح-و-. ----------------- ‫أريد بعض الحلوى. 0
uri----ed a-h----. u___ b___ a_______ u-i- b-e- a-h-l-a- ------------------ urid baed alhalwa.
Eg vil gjerne ha is med krem. ‫أ--- --س ك-ي- -ع ا-ك--مة. ‫____ آ__ ك___ م_ ا_______ ‫-ر-د آ-س ك-ي- م- ا-ك-ي-ة- -------------------------- ‫أريد آيس كريم مع الكريمة. 0
urid-ay- -r-m--ae-----im--. u___ a__ k___ m__ a________ u-i- a-s k-i- m-e a-k-i-a-. --------------------------- urid ays krim mae alkrimah.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. أ--د-فا-ه- -- --ن. أ___ ف____ أ_ ج___ أ-ي- ف-ك-ة أ- ج-ن- ------------------ أريد فاكهة أو جبن. 0
uri---aki-- -w -u--. u___ f_____ a_ j____ u-i- f-k-h- a- j-b-. -------------------- urid fakiha aw jubn.
Vi vil gjerne ha frukost. ن-- ---نت---------طار. ن__ أ_ ن_____ ا_______ ن-د أ- ن-ن-و- ا-إ-ط-ر- ---------------------- نود أن نتناول الإفطار. 0
n--d-----a--h--- -----a-. n___ a_ n_______ a_______ n-w- a- n-t-h-w- a-i-t-r- ------------------------- nuwd an natahawl aliftar.
Vi vil gjerne ha middag. نود-أن ن--ا-ل ال---ء. ن__ أ_ ن_____ ا______ ن-د أ- ن-ن-و- ا-غ-ا-. --------------------- نود أن نتناول الغداء. 0
n------ ----haw--al-ha--. n___ a_ n_______ a_______ n-w- a- n-t-h-w- a-g-a-a- ------------------------- nuwd an natahawl alghada.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. نو---ن---ناول العش-ء. ن__ أ_ ن_____ ا______ ن-د أ- ن-ن-و- ا-ع-ا-. --------------------- نود أن نتناول العشاء. 0
n--- an---t---w- ale--h-. n___ a_ n_______ a_______ n-w- a- n-t-h-w- a-e-s-a- ------------------------- nuwd an natahawl aleasha.
Kva vil du ha til frukost? ما-ا -ري- -ت--و- وج-- --إف---؟ م___ ت___ ل_____ و___ ا_______ م-ذ- ت-ي- ل-ن-و- و-ب- ا-إ-ط-ر- ------------------------------ ماذا تريد لتناول وجبة الإفطار؟ 0
madha---rid--itana-----a--a- ----ta-? m____ t____ l________ w_____ a_______ m-d-a t-r-d l-t-n-w-l w-j-a- a-i-t-r- ------------------------------------- madha turid litanawal wajbat aliftar?
Rundstykke med syltetøy og honning? ‫-ب---ع----ى--ع-ل؟ ‫___ م_ م___ و____ ‫-ب- م- م-ب- و-س-؟ ------------------ ‫خبز مع مربى وعسل؟ 0
k---- -a- m-r---a -----a-? k____ m__ m______ w_______ k-u-z m-e m-r-b-a w-e-s-l- -------------------------- khubz mae murabaa waeasal?
Rista brød med pølse og ost? ‫--ز--ح---م--با-ن-انق---لجبن؟ ‫___ م___ م_ ب_______ و______ ‫-ب- م-م- م- ب-ل-ق-ن- و-ل-ب-؟ ----------------------------- ‫خبز محمص مع بالنقانق والجبن؟ 0
kh-b- --hamma--ma----l-qa-i- wal-ubn? k____ m_______ m__ b________ w_______ k-u-z m-h-m-a- m-e b-l-q-n-q w-l-u-n- ------------------------------------- khubz muhammas mae bilnqaniq waljubn?
Eit kokt egg? ‫بي-- مسل-قة؟ ‫____ م______ ‫-ي-ة م-ل-ق-؟ ------------- ‫بيضة مسلوقة؟ 0
ba-da- --sluq-h? b_____ m________ b-y-a- m-s-u-a-? ---------------- baydat masluqah?
Eit speilegg? ‫--ض- -ق-ية؟ ‫____ م_____ ‫-ي-ة م-ل-ة- ------------ ‫بيضة مقلية؟ 0
b--d-- m-qli-a-? b_____ m________ b-y-a- m-q-i-a-? ---------------- baydat maqliyah?
Ein omelett? ‫ع-ة----؟ ‫___ ب___ ‫-ج- ب-ض- --------- ‫عجة بيض؟ 0
eaj-- -ay-? e____ b____ e-j-t b-y-? ----------- eajat bayd?
Kan eg få ein yoghurt til? زبا-- --ر--------. ز____ آ__ م_ ف____ ز-ا-ي آ-ر م- ف-ل-. ------------------ زبادي آخر من فضلك. 0
z---di--kh-r-m-- fa-l--. z_____ a____ m__ f______ z-b-d- a-h-r m-n f-d-i-. ------------------------ zabadi akhar min fadlik.
Kan eg få salt og pepar? ا-ملح --لفل-ل--- ف-ل-. ا____ و______ م_ ف____ ا-م-ح و-ل-ل-ل م- ف-ل-. ---------------------- الملح والفلفل من فضلك. 0
a-milh --l---fil-m-----dl-k. a_____ w________ m__ f______ a-m-l- w-l-i-f-l m-n f-d-i-. ---------------------------- almilh walfilfil min fadlik.
Kan eg få eit glas vatn? كوب-آخ- -- -ل--- م---ضلك. ك__ آ__ م_ ا____ م_ ف____ ك-ب آ-ر م- ا-م-ء م- ف-ل-. ------------------------- كوب آخر من الماء من فضلك. 0
kub----a- -i--al----in-f-dl--. k__ a____ m__ a___ m__ f______ k-b a-h-r m-n a-m- m-n f-d-i-. ------------------------------ kub akhar min alma min fadlik.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!