Ordliste

nn På restaurant 3   »   ka რესტორანში 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [ოცდათერთმეტი]

31 [otsdatertmet'i]

რესტორანში 3

rest'oranshi 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. ც--ი -ე-ძი---უ-ს. ც___ კ____ მ_____ ც-ვ- კ-რ-ი მ-უ-ს- ----------------- ცივი კერძი მსურს. 0
t--vi-k'e-dz- msur-. t____ k______ m_____ t-i-i k-e-d-i m-u-s- -------------------- tsivi k'erdzi msurs.
Eg vil gjerne ha ein salat. ს-ლ-თ--მსუ--. ს_____ მ_____ ს-ლ-თ- მ-უ-ს- ------------- სალათა მსურს. 0
sa-at--m-u--. s_____ m_____ s-l-t- m-u-s- ------------- salata msurs.
Eg vil gjerne ha suppe. სუპ--მს-რ-. ს___ მ_____ ს-პ- მ-უ-ს- ----------- სუპი მსურს. 0
s-lata -----. s_____ m_____ s-l-t- m-u-s- ------------- salata msurs.
Eg vil gjerne ha dessert. დ-სე-ტი --ნდ-. დ______ მ_____ დ-ს-რ-ი მ-ნ-ა- -------------- დესერტი მინდა. 0
s--a-a m---s. s_____ m_____ s-l-t- m-u-s- ------------- salata msurs.
Eg vil gjerne ha is med krem. ნა-ი-ი---ნ-ა---ღებ-თ. ნ_____ მ____ ნ_______ ნ-ყ-ნ- მ-ნ-ა ნ-ღ-ბ-თ- --------------------- ნაყინი მინდა ნაღებით. 0
s------sur-. s____ m_____ s-p-i m-u-s- ------------ sup'i msurs.
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. მე--ი--ა----ი-ა---ვ---. მ_ მ____ ხ___ ა_ ყ_____ მ- მ-ნ-ა ხ-ლ- ა- ყ-ე-ი- ----------------------- მე მინდა ხილი ან ყველი. 0
d-se-t'--m---a. d_______ m_____ d-s-r-'- m-n-a- --------------- desert'i minda.
Vi vil gjerne ha frukost. ჩვე---ა-ზმე--ვ----. ჩ___ ს_____ გ______ ჩ-ე- ს-უ-მ- გ-ი-დ-. ------------------- ჩვენ საუზმე გვინდა. 0
naq--- mi--- na---b-t. n_____ m____ n________ n-q-n- m-n-a n-g-e-i-. ---------------------- naqini minda naghebit.
Vi vil gjerne ha middag. ჩ-ე- -ად--ი -ვ--დ-. ჩ___ ს_____ გ______ ჩ-ე- ს-დ-ლ- გ-ი-დ-. ------------------- ჩვენ სადილი გვინდა. 0
n-q--i -inda--aghe--t. n_____ m____ n________ n-q-n- m-n-a n-g-e-i-. ---------------------- naqini minda naghebit.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. ჩვ-ნ--ახ-ამი გ-----. ჩ___ ვ______ გ______ ჩ-ე- ვ-ხ-ა-ი გ-ი-დ-. -------------------- ჩვენ ვახშამი გვინდა. 0
n-qini -in-a n---ebi-. n_____ m____ n________ n-q-n- m-n-a n-g-e-i-. ---------------------- naqini minda naghebit.
Kva vil du ha til frukost? რ-ს --ურვე--------ე--? რ__ ი_______ ს________ რ-ს ი-უ-ვ-ბ- ს-უ-მ-ზ-? ---------------------- რას ისურვებთ საუზმეზე? 0
me -i-d- -h--i a- -v-l-. m_ m____ k____ a_ q_____ m- m-n-a k-i-i a- q-e-i- ------------------------ me minda khili an qveli.
Rundstykke med syltetøy og honning? ფუ--უშა-----ით--ა --ფლ--? ფ_______ ჯ____ დ_ თ______ ფ-ნ-უ-ა- ჯ-მ-თ დ- თ-ფ-ი-? ------------------------- ფუნთუშას ჯემით და თაფლით? 0
me -in-a -h-li ---qv-li. m_ m____ k____ a_ q_____ m- m-n-a k-i-i a- q-e-i- ------------------------ me minda khili an qveli.
Rista brød med pølse og ost? ო--ხობი-----ე-ვ---დ--ყ--ლი-? ო_________ ძ_____ დ_ ყ______ ო-ც-ო-ი-ა- ძ-ხ-ი- დ- ყ-ე-ი-? ---------------------------- ორცხობილას ძეხვით და ყველით? 0
me -------hi-i a- qv--i. m_ m____ k____ a_ q_____ m- m-n-a k-i-i a- q-e-i- ------------------------ me minda khili an qveli.
Eit kokt egg? მ-ხა-შუ-ი-კ-ე----? მ________ კ_______ მ-ხ-რ-უ-ი კ-ე-ც-ი- ------------------ მოხარშული კვერცხი? 0
c--e- s-u-m---v--d-. c____ s_____ g______ c-v-n s-u-m- g-i-d-. -------------------- chven sauzme gvinda.
Eit speilegg? ე-ბ---ვ-რცხი? ე___ კ_______ ე-ბ- კ-ე-ც-ი- ------------- ერბო კვერცხი? 0
ch--- -a---- --in-a. c____ s_____ g______ c-v-n s-u-m- g-i-d-. -------------------- chven sauzme gvinda.
Ein omelett? ო--ე-ი? ო______ ო-ლ-ტ-? ------- ომლეტი? 0
ch--- sa-zm--gv--da. c____ s_____ g______ c-v-n s-u-m- g-i-d-. -------------------- chven sauzme gvinda.
Kan eg få ein yoghurt til? თ- შ-ი--ე-ა, ----ვ-ერ-- --გ-რ--. თ_ შ________ კ____ ე___ ი_______ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ ე-თ- ი-გ-რ-ი- -------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ ერთი იოგურტი. 0
c---n s--i-i g-i--a. c____ s_____ g______ c-v-n s-d-l- g-i-d-. -------------------- chven sadili gvinda.
Kan eg få salt og pepar? თუ--ე-ძ--ბა, -ი-ე- მა---- ------პ--ი. თ_ შ________ კ____ მ_____ დ_ პ_______ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ მ-რ-ლ- დ- პ-ლ-ი-ი- ------------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ მარილი და პილპილი. 0
c-v-n s-d------inda. c____ s_____ g______ c-v-n s-d-l- g-i-d-. -------------------- chven sadili gvinda.
Kan eg få eit glas vatn? თუ-------ბ-, -ი-ევ----- ჭ-----ყა--. თ_ შ________ კ____ ე___ ჭ___ წ_____ თ- შ-ი-ლ-ბ-, კ-დ-ვ ე-თ- ჭ-ქ- წ-ა-ი- ----------------------------------- თუ შეიძლება, კიდევ ერთი ჭიქა წყალი. 0
c-ve- s-d-li -vi--a. c____ s_____ g______ c-v-n s-d-l- g-i-d-. -------------------- chven sadili gvinda.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!