Ordliste

nn På restaurant 3   »   ku Li restoranê 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [sî û yek]

Li restoranê 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. M---y-k---ixwa--m. M_______ d________ M-z-y-k- d-x-a-i-. ------------------ Mezeyekê dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. Selet-y--ê------zim. S_________ d________ S-l-t-y-k- d-x-a-i-. -------------------- Seleteyekê dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Ş-r-e-e-ê -i----im. Ş________ d________ Ş-r-e-e-ê d-x-a-i-. ------------------- Şorbeyekê dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Şî--nayi-e-- ----az--. Ş___________ d________ Ş-r-n-y-y-k- d-x-a-i-. ---------------------- Şîrînayiyekê dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. Be--eşîr- -i kre-- d-xwa-im. B________ b_ k____ d________ B-r-e-î-a b- k-e-a d-x-a-i-. ---------------------------- Berfeşîra bi krema dixwazim. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. F--î - -e-î-------z-m. F___ û p____ d________ F-k- û p-n-r d-x-a-i-. ---------------------- Fêkî û penîr dixwazim. 0
Vi vil gjerne ha frukost. E--d-xw-z-n---ş-ê----wi-. E_ d_______ t____ b______ E- d-x-a-i- t-ş-ê b-x-i-. ------------------------- Em dixwazin taştê bixwin. 0
Vi vil gjerne ha middag. E--fi-avî-ê dix-a-i-. E_ f_______ d________ E- f-r-v-n- d-x-a-i-. --------------------- Em firavînê dixwazin. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. E--şîvê---x-a--n. E_ ş___ d________ E- ş-v- d-x-a-i-. ----------------- Em şîvê dixwazin. 0
Kva vil du ha til frukost? Hûn -i --şt- d--ç-------z--? H__ d_ t____ d_ ç_ d________ H-n d- t-ş-ê d- ç- d-x-a-i-? ---------------------------- Hûn di taştê de çi dixwazin? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? R-----û s-nd-w-ça--i--asî? R____ û s________ b_ m____ R-ç-l û s-n-e-î-a b- m-s-? -------------------------- Rîçal û sandewîça bi masî? 0
Rista brød med pølse og ost? T-sta -i----î--û-pe-î-? T____ b_ s____ û p_____ T-s-a b- s-s-s û p-n-r- ----------------------- Tosta bi sosîs û penîr? 0
Eit kokt egg? Ev--ê-a -e--ndi--? E_ h___ k_________ E- h-k- k-l-n-i-e- ------------------ Ev hêka kelandiye? 0
Eit speilegg? H-k-k-----rû----? H_____ d_ r__ d__ H-k-k- d- r-n d-? ----------------- Hêkeka di rûn de? 0
Ein omelett? H-ke-û-ek? H_________ H-k-r-n-k- ---------- Hêkerûnek? 0
Kan eg få ein yoghurt til? J--kere-- x-e--e-m--t-k- --- j-. J_ k_____ x__ r_ m______ d__ j__ J- k-r-m- x-e r- m-s-e-î d-n j-. -------------------------------- Ji kerema xwe re mastekî din jî. 0
Kan eg få salt og pepar? J- -ere-- --e re --ç-k --- -î xw- û-î-o-. J_ k_____ x__ r_ p____ d__ j_ x__ û î____ J- k-r-m- x-e r- p-ç-k d-n j- x-ê û î-o-. ----------------------------------------- Ji kerema xwe re piçek din jî xwê û îsot. 0
Kan eg få eit glas vatn? Ji -e-e-- x---re-îsk--ek--din j--av. J_ k_____ x__ r_ î_______ d__ j_ a__ J- k-r-m- x-e r- î-k-n-k- d-n j- a-. ------------------------------------ Ji kerema xwe re îskaneke din jî av. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!