Ordliste

nn På restaurant 3   »   no På restaurant 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [trettien]

På restaurant 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. J-g vil gj---e ha--- --rre--. J__ v__ g_____ h_ e_ f_______ J-g v-l g-e-n- h- e- f-r-e-t- ----------------------------- Jeg vil gjerne ha en forrett. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. J-g --l --er-- ha--n sa-a-. J__ v__ g_____ h_ e_ s_____ J-g v-l g-e-n- h- e- s-l-t- --------------------------- Jeg vil gjerne ha en salat. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Je----------ne ha-en-s--p-. J__ v__ g_____ h_ e_ s_____ J-g v-l g-e-n- h- e- s-p-e- --------------------------- Jeg vil gjerne ha en suppe. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Jeg -i--g-ern- ---d---er-. J__ v__ g_____ h_ d_______ J-g v-l g-e-n- h- d-s-e-t- -------------------------- Jeg vil gjerne ha dessert. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. J---vi- -j-r-e h--i- -ed---e-----e. J__ v__ g_____ h_ i_ m__ k_________ J-g v-l g-e-n- h- i- m-d k-e-f-ø-e- ----------------------------------- Jeg vil gjerne ha is med kremfløte. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. J-g--i---j--n- h- fr--t--ll-- -s-. J__ v__ g_____ h_ f____ e____ o___ J-g v-l g-e-n- h- f-u-t e-l-r o-t- ---------------------------------- Jeg vil gjerne ha frukt eller ost. 0
Vi vil gjerne ha frukost. Vi vil gje-ne s---- f--ko--. V_ v__ g_____ s____ f_______ V- v-l g-e-n- s-i-e f-o-o-t- ---------------------------- Vi vil gjerne spise frokost. 0
Vi vil gjerne ha middag. V- -i- --er-- sp--- midd--. V_ v__ g_____ s____ m______ V- v-l g-e-n- s-i-e m-d-a-. --------------------------- Vi vil gjerne spise middag. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. Vi v-l----r-- s-i-e-kvel--ma-. V_ v__ g_____ s____ k_________ V- v-l g-e-n- s-i-e k-e-d-m-t- ------------------------------ Vi vil gjerne spise kveldsmat. 0
Kva vil du ha til frukost? H-a----k-- -u --h----- -r-kos-? H__ ø_____ d_ å h_ t__ f_______ H-a ø-s-e- d- å h- t-l f-o-o-t- ------------------------------- Hva ønsker du å ha til frokost? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Rund------r---d-s-ltetø---g---n-ing? R__________ m__ s_______ o_ h_______ R-n-s-y-k-r m-d s-l-e-ø- o- h-n-i-g- ------------------------------------ Rundstykker med syltetøy og honning? 0
Rista brød med pølse og ost? Toast-med -ø----og-ost? T____ m__ p____ o_ o___ T-a-t m-d p-l-e o- o-t- ----------------------- Toast med pølse og ost? 0
Eit kokt egg? Et kok--egg? E_ k___ e___ E- k-k- e-g- ------------ Et kokt egg? 0
Eit speilegg? E- -p----g-? E_ s________ E- s-e-l-g-? ------------ Et speilegg? 0
Ein omelett? En ---l-t-? E_ o_______ E- o-e-e-t- ----------- En omelett? 0
Kan eg få ein yoghurt til? K--------- ---j--urt? K__ j__ f_ e_ j______ K-n j-g f- e- j-g-r-? --------------------- Kan jeg få en jogurt? 0
Kan eg få salt og pepar? K-- -e---å s-l- og pe-p--? K__ j__ f_ s___ o_ p______ K-n j-g f- s-l- o- p-p-e-? -------------------------- Kan jeg få salt og pepper? 0
Kan eg få eit glas vatn? K-- je------- g-a-s ----? K__ j__ f_ e_ g____ v____ K-n j-g f- e- g-a-s v-n-? ------------------------- Kan jeg få et glass vann? 0

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!