Ordliste

nn På restaurant 4   »   es En el restaurante 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [treinta y dos]

En el restaurante 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. U---r--i-- de pa--t-- f---as --n--e-----. U__ r_____ d_ p______ f_____ c__ k_______ U-a r-c-ó- d- p-t-t-s f-i-a- c-n k-t-h-p- ----------------------------------------- Una ración de patatas fritas con ketchup.
Og to med majones. Y---- c-n ----ne-a. Y d__ c__ m________ Y d-s c-n m-y-n-s-. ------------------- Y dos con mayonesa.
Og tre grillpølser med sennep. Y-tres---ci--e- d- ---c---ha---o---o-t-za. Y t___ r_______ d_ s_________ c__ m_______ Y t-e- r-c-o-e- d- s-l-h-c-a- c-n m-s-a-a- ------------------------------------------ Y tres raciones de salchichas con mostaza.
Kva grønsaker har de? ¿Q-- ve--ur-s t---e---sted-? ¿___ v_______ t____ (_______ ¿-u- v-r-u-a- t-e-e (-s-e-)- ---------------------------- ¿Qué verduras tiene (usted)?
Har de bønner? ¿-ie-e -u-ted)--a-ich-el---/ f----l-s ----)? ¿_____ (______ h__________ / f_______ (_____ ¿-i-n- (-s-e-) h-b-c-u-l-s / f-i-o-e- (-m-)- -------------------------------------------- ¿Tiene (usted) habichuelas / frijoles (am.)?
Har de blomkål? ¿Tiene ---t-d- c-li-lo-? ¿_____ (______ c________ ¿-i-n- (-s-e-) c-l-f-o-? ------------------------ ¿Tiene (usted) coliflor?
Eg likar mais. Me---s-a -l-m---. M_ g____ e_ m____ M- g-s-a e- m-í-. ----------------- Me gusta el maíz.
Eg likar agurk. M-----ta el pe-in-. M_ g____ e_ p______ M- g-s-a e- p-p-n-. ------------------- Me gusta el pepino.
Eg likar tomatar. M- -us-a-el-t--a--. M_ g____ e_ t______ M- g-s-a e- t-m-t-. ------------------- Me gusta el tomate.
Likar du òg purrelauk? ¿-e -ust- --m-i-n --m-----e-ro? ¿__ g____ t______ c____ p______ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r p-e-r-? ------------------------------- ¿Le gusta también comer puerro?
Likar du òg surkål? ¿---g--ta -a-b-én-co------ -ol --rm-nta--? ¿__ g____ t______ c____ l_ c__ f__________ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r l- c-l f-r-e-t-d-? ------------------------------------------ ¿Le gusta también comer la col fermentada?
Likar du òg linser? ¿Le --s-- -a-b--n --m-r-l-nt----? ¿__ g____ t______ c____ l________ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r l-n-e-a-? --------------------------------- ¿Le gusta también comer lentejas?
Likar du òg gulrøter? ¿-e g-s-a----b-én-come- --n--or--? ¿__ g____ t______ c____ z_________ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r z-n-h-r-a- ---------------------------------- ¿Te gusta también comer zanahoria?
Likar du òg brokkoli? ¿T- gu--- tamb-é- -o-e---r-col-? ¿__ g____ t______ c____ b_______ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r b-ó-o-i- -------------------------------- ¿Te gusta también comer brócoli?
Likar du òg paprika? ¿-- g-st- -am-ié- -o--- p----n--s? ¿__ g____ t______ c____ p_________ ¿-e g-s-a t-m-i-n c-m-r p-m-e-t-s- ---------------------------------- ¿Te gusta también comer pimientos?
Eg likar ikkje lauk. N-------s-- -a----olla. N_ m_ g____ l_ c_______ N- m- g-s-a l- c-b-l-a- ----------------------- No me gusta la cebolla.
Eg likar ikkje oliven. No-m- g----- --s--cei-u-as. N_ m_ g_____ l__ a_________ N- m- g-s-a- l-s a-e-t-n-s- --------------------------- No me gustan las aceitunas.
Eg likar ikkje sopp. No--e --s----la--seta-. N_ m_ g_____ l__ s_____ N- m- g-s-a- l-s s-t-s- ----------------------- No me gustan las setas.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!