Ordliste

nn På restaurant 4   »   hu A vendéglőben 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [harminckettö]

A vendéglőben 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hungarian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Egy a-----a---bu--o--át-----hu----. E__ a___ h_____________ k__________ E-y a-a- h-s-b-u-g-n-á- k-t-h-p-a-. ----------------------------------- Egy adag hasábburgonyát ketchuppal. 0
Og to med majones. És k-----ag----aj-----e-. É_ k__ a_____ m__________ É- k-t a-a-o- m-j-n-z-e-. ------------------------- És két adagot majonézzel. 0
Og tre grillpølser med sennep. És-hár-m ada--sü-- ko---s-- --s--rra-. É_ h____ a___ s___ k_______ m_________ É- h-r-m a-a- s-l- k-l-á-z- m-s-á-r-l- -------------------------------------- És három adag sült kolbászt mustárral. 0
Kva grønsaker har de? Mil--n-zölds--- ---? M_____ z_______ v___ M-l-e- z-l-s-g- v-n- -------------------- Milyen zöldsége van? 0
Har de bønner? Va--b-bjuk? V__ b______ V-n b-b-u-? ----------- Van babjuk? 0
Har de blomkål? Van karf--l--k? V__ k__________ V-n k-r-i-l-u-? --------------- Van karfioljuk? 0
Eg likar mais. Szívesen-e-ze--k-k----á-. S_______ e____ k_________ S-í-e-e- e-z-m k-k-r-c-t- ------------------------- Szívesen eszem kukoricát. 0
Eg likar agurk. Sz--es----s-em --or-á-. S_______ e____ u_______ S-í-e-e- e-z-m u-o-k-t- ----------------------- Szívesen eszem uborkát. 0
Eg likar tomatar. S----se---s--m--a--di-s--o-. S_______ e____ p____________ S-í-e-e- e-z-m p-r-d-c-o-o-. ---------------------------- Szívesen eszem paradicsomot. 0
Likar du òg purrelauk? E--i---n--zíves-- hagy-á- is? E____ ö_ s_______ h______ i__ E-z-k ö- s-í-e-e- h-g-m-t i-? ----------------------------- Eszik ön szívesen hagymát is? 0
Likar du òg surkål? Es--- ön---í--se- --va--úk--osz-á- -s? E____ ö_ s_______ s_______________ i__ E-z-k ö- s-í-e-e- s-v-n-ú-á-o-z-á- i-? -------------------------------------- Eszik ön szívesen savanyúkáposztát is? 0
Likar du òg linser? Eszi--ö---zívesen-l-nc-ét-is? E____ ö_ s_______ l______ i__ E-z-k ö- s-í-e-e- l-n-s-t i-? ----------------------------- Eszik ön szívesen lencsét is? 0
Likar du òg gulrøter? E-z-l-s-ív-s-- ---ga-épát --? E____ s_______ s_________ i__ E-z-l s-í-e-e- s-r-a-é-á- i-? ----------------------------- Eszel szívesen sárgarépát is? 0
Likar du òg brokkoli? E-------í-esen br--ko--t is? E____ s_______ b________ i__ E-z-l s-í-e-e- b-o-k-l-t i-? ---------------------------- Eszel szívesen brokkolit is? 0
Likar du òg paprika? E-ze--s-í-e-en -apr-----is? E____ s_______ p_______ i__ E-z-l s-í-e-e- p-p-i-á- i-? --------------------------- Eszel szívesen paprikát is? 0
Eg likar ikkje lauk. Ne- ----ete- a-ha--má-. N__ s_______ a h_______ N-m s-e-e-e- a h-g-m-t- ----------------------- Nem szeretem a hagymát. 0
Eg likar ikkje oliven. N-m sz----em az oliv-bo-yót. N__ s_______ a_ o___________ N-m s-e-e-e- a- o-i-a-o-y-t- ---------------------------- Nem szeretem az olivabogyót. 0
Eg likar ikkje sopp. Ne--sz--e--m-a ---b--. N__ s_______ a g______ N-m s-e-e-e- a g-m-á-. ---------------------- Nem szeretem a gombát. 0

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!