Ordliste

nn På restaurant 4   »   pt No restaurante 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [trinta e dois]

No restaurante 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. U-a --se--e -a--t-- --i-----om ket---p. U__ d___ d_ b______ f_____ c__ k_______ U-a d-s- d- b-t-t-s f-i-a- c-m k-t-h-p- --------------------------------------- Uma dose de batatas fritas com ketchup. 0
Og to med majones. E --as---ses------a--n-s-. E d___ d____ c__ m________ E d-a- d-s-s c-m m-i-n-s-. -------------------------- E duas doses com maionese. 0
Og tre grillpølser med sennep. E-tr-----l-ich----re-h--as-com--o-t-r-a. E t___ s________ g________ c__ m________ E t-ê- s-l-i-h-s g-e-h-d-s c-m m-s-a-d-. ---------------------------------------- E três salsichas grelhadas com mostarda. 0
Kva grønsaker har de? O-que---q--------e-l-g--e-? O q__ é q__ t__ d_ l_______ O q-e é q-e t-m d- l-g-m-s- --------------------------- O que é que tem de legumes? 0
Har de bønner? Te- f-ijã-? T__ f______ T-m f-i-ã-? ----------- Tem feijão? 0
Har de blomkål? T-m---uv--fl-r? T__ c__________ T-m c-u-e-f-o-? --------------- Tem couve-flor? 0
Eg likar mais. E- --st--de-mil--. E_ g____ d_ m_____ E- g-s-o d- m-l-o- ------------------ Eu gosto de milho. 0
Eg likar agurk. Eu-g---o -e -epino-. E_ g____ d_ p_______ E- g-s-o d- p-p-n-s- -------------------- Eu gosto de pepinos. 0
Eg likar tomatar. E----s-- de----a---. E_ g____ d_ t_______ E- g-s-o d- t-m-t-s- -------------------- Eu gosto de tomates. 0
Likar du òg purrelauk? (Vo-ê) -a-b-m-gosta-d- ---o fr-ncê-? (_____ t_____ g____ d_ a___ f_______ (-o-ê- t-m-é- g-s-a d- a-h- f-a-c-s- ------------------------------------ (Você) também gosta de alho francês? 0
Likar du òg surkål? (-o--) ta--ém g------- ch------? (_____ t_____ g____ d_ c________ (-o-ê- t-m-é- g-s-a d- c-u-r-t-? -------------------------------- (Você) também gosta de chucrute? 0
Likar du òg linser? (-o------mb-- -ost- de-l---i---s? (_____ t_____ g____ d_ l_________ (-o-ê- t-m-é- g-s-a d- l-n-i-h-s- --------------------------------- (Você) também gosta de lentilhas? 0
Likar du òg gulrøter? Ta-bém--o-ta------------s? T_____ g_____ d_ c________ T-m-é- g-s-a- d- c-n-u-a-? -------------------------- Também gostas de cenouras? 0
Likar du òg brokkoli? T-mb---go-t-s de-----o--s? T_____ g_____ d_ b________ T-m-é- g-s-a- d- b-ó-o-o-? -------------------------- Também gostas de brócolos? 0
Likar du òg paprika? T-mb--------s ----i-en--o? T_____ g_____ d_ p________ T-m-é- g-s-a- d- p-m-n-ã-? -------------------------- Também gostas de pimentão? 0
Eg likar ikkje lauk. E- --o ----- d--ce----s. E_ n__ g____ d_ c_______ E- n-o g-s-o d- c-b-l-s- ------------------------ Eu não gosto de cebolas. 0
Eg likar ikkje oliven. Eu-não g-sto -e a-------s. E_ n__ g____ d_ a_________ E- n-o g-s-o d- a-e-t-n-s- -------------------------- Eu não gosto de azeitonas. 0
Eg likar ikkje sopp. E---------t- d--c--u---os. E_ n__ g____ d_ c_________ E- n-o g-s-o d- c-g-m-l-s- -------------------------- Eu não gosto de cogumelos. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (PT) (1-100) MP3 Portuguese (PT) (1-100)
Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!