Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   hr Javni lokalni promet

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [trideset i šest]

Javni lokalni promet

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Gdje -e--u--busni---l--v--? G___ j_ a________ k________ G-j- j- a-t-b-s-i k-l-d-o-? --------------------------- Gdje je autobusni kolodvor? 0
Kva buss går til sentrum? Ko-i -uto-us -----u -----r? K___ a______ v___ u c______ K-j- a-t-b-s v-z- u c-n-a-? --------------------------- Koji autobus vozi u centar? 0
Kva linje må eg ta? K-ju --n-j- --ra---ze--? K___ l_____ m____ u_____ K-j- l-n-j- m-r-m u-e-i- ------------------------ Koju liniju moram uzeti? 0
Må eg byte buss? M-ra--li ---s--da--? M____ l_ p__________ M-r-m l- p-e-j-d-t-? -------------------- Moram li presjedati? 0
Kvar må eg byte? G-j---o-a- ---s----i? G___ m____ p_________ G-j- m-r-m p-e-j-s-i- --------------------- Gdje moram presjesti? 0
Kva kostar billetten? Ko-iko ---ta k--t-? K_____ k____ k_____ K-l-k- k-š-a k-r-a- ------------------- Koliko košta karta? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Koli-o --ani----m---- ---tr-? K_____ s______ i__ d_ c______ K-l-k- s-a-i-a i-a d- c-n-r-? ----------------------------- Koliko stanica ima do centra? 0
Du må gå av her. M-rat----d-e--zać-. M_____ o____ i_____ M-r-t- o-d-e i-a-i- ------------------- Morate ovdje izaći. 0
Du må byte buss her. Mora---i-----ot---a. M_____ i____ o______ M-r-t- i-a-i o-r-g-. -------------------- Morate izaći otraga. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Slj----i m-tro-d--azi -- 5--in--a. S_______ m____ d_____ z_ 5 m______ S-j-d-ć- m-t-o d-l-z- z- 5 m-n-t-. ---------------------------------- Sljedeći metro dolazi za 5 minuta. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. Slje--ć- t-amv-- --l-zi--a 1--mi----. S_______ t______ d_____ z_ 1_ m______ S-j-d-ć- t-a-v-j d-l-z- z- 1- m-n-t-. ------------------------------------- Sljedeći tramvaj dolazi za 10 minuta. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. Sl--de---a-tobu--dol--i-z---5-m-nuta. S_______ a______ d_____ z_ 1_ m______ S-j-d-ć- a-t-b-s d-l-z- z- 1- m-n-t-. ------------------------------------- Sljedeći autobus dolazi za 15 minuta. 0
Når går den siste T-banen? Ka-- v-zi za---i--e-r-? K___ v___ z_____ m_____ K-d- v-z- z-d-j- m-t-o- ----------------------- Kada vozi zadnji metro? 0
Når går den siste trikken? Ka-- ---- z--n-i --am-a-? K___ v___ z_____ t_______ K-d- v-z- z-d-j- t-a-v-j- ------------------------- Kada vozi zadnji tramvaj? 0
Når går den siste bussen? K----vo----a--j--a-t-b--? K___ v___ z_____ a_______ K-d- v-z- z-d-j- a-t-b-s- ------------------------- Kada vozi zadnji autobus? 0
Har du billett? Im--e li -u-nu-kar--? I____ l_ p____ k_____ I-a-e l- p-t-u k-r-u- --------------------- Imate li putnu kartu? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. P---u k-rtu- - --, nem-m. P____ k_____ – N__ n_____ P-t-u k-r-u- – N-, n-m-m- ------------------------- Putnu kartu? – Ne, nemam. 0
Då må du betale bot. On-- -o-at- -l-ti-i -a--u. O___ m_____ p______ k_____ O-d- m-r-t- p-a-i-i k-z-u- -------------------------- Onda morate platiti kaznu. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Croatian (1-100) MP3 Croatian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!