Ordliste

nn I drosja   »   pl W taksówce

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [trzydzieści osiem]

W taksówce

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Pro--ę--ez--- t--só--ę. P_____ w_____ t________ P-o-z- w-z-a- t-k-ó-k-. ----------------------- Proszę wezwać taksówkę. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Il---o--t--e--urs ---dwo---? I__ k_______ k___ d_ d______ I-e k-s-t-j- k-r- d- d-o-c-? ---------------------------- Ile kosztuje kurs do dworca? 0
Kva kostar det til flyplassen? Ile -----u-e --r---a lot-is--? I__ k_______ k___ n_ l________ I-e k-s-t-j- k-r- n- l-t-i-k-? ------------------------------ Ile kosztuje kurs na lotnisko? 0
Køyr rett fram her, er du snill. Pr-------cha- -ro--o. P_____ j_____ p______ P-o-z- j-c-a- p-o-t-. --------------------- Proszę jechać prosto. 0
Køyr til høgre her, er du snill. P-o--------ci- ---a--w pr-wo. P_____ s______ t____ w p_____ P-o-z- s-r-c-ć t-t-j w p-a-o- ----------------------------- Proszę skręcić tutaj w prawo. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. P---zę-tu-a- n- ---u -kr-c-ć --lew-. P_____ t____ n_ r___ s______ w l____ P-o-z- t-t-j n- r-g- s-r-c-ć w l-w-. ------------------------------------ Proszę tutaj na rogu skręcić w lewo. 0
Eg har det travelt. Ś-ies-- -i --ę. Ś______ m_ s___ Ś-i-s-y m- s-ę- --------------- Śpieszy mi się. 0
Eg har god tid. Ma---z--. M__ c____ M-m c-a-. --------- Mam czas. 0
Kan du køyre litt saktare? Pros-ę-je--ać-w-lniej. P_____ j_____ w_______ P-o-z- j-c-a- w-l-i-j- ---------------------- Proszę jechać wolniej. 0
Kan du stoppe her? Pr---- --- -u--j-z-t--y-a-. P_____ s__ t____ z_________ P-o-z- s-ę t-t-j z-t-z-m-ć- --------------------------- Proszę się tutaj zatrzymać. 0
Vent litt, er du snill. P--s-ę--hw--ę--aczek--. P_____ c_____ z________ P-o-z- c-w-l- z-c-e-a-. ----------------------- Proszę chwilę zaczekać. 0
Eg er straks tilbake. Z-r-z w-ac-m. Z____ w______ Z-r-z w-a-a-. ------------- Zaraz wracam. 0
Kan eg få kvitteringa? P-os-ę o po-wi-ow--i- - --r--on. P_____ o p___________ / p_______ P-o-z- o p-k-i-o-a-i- / p-r-g-n- -------------------------------- Proszę o pokwitowanie / paragon. 0
Eg har ikkje småpengar. Ni- --m-d-ob--ch. N__ m__ d________ N-e m-m d-o-n-c-. ----------------- Nie mam drobnych. 0
Ver så god, du kan få resten. Dz-ę-u--.----zt----- ----b-. D________ R_____ n__ t______ D-i-k-j-. R-s-t- n-e t-z-b-. ---------------------------- Dziękuję. Reszty nie trzeba. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. P--s---m--- -awie---p-- --n--dr--. P_____ m___ z______ p__ t__ a_____ P-o-z- m-i- z-w-e-ć p-d t-n a-r-s- ---------------------------------- Proszę mnie zawieźć pod ten adres. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. Pr-s-ę mni--za-i-----o m--e-- h---l-. P_____ m___ z______ d_ m_____ h______ P-o-z- m-i- z-w-e-ć d- m-j-g- h-t-l-. ------------------------------------- Proszę mnie zawieźć do mojego hotelu. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. Pr-szę-m-ie zawi--- n--p---ę. P_____ m___ z______ n_ p_____ P-o-z- m-i- z-w-e-ć n- p-a-ę- ----------------------------- Proszę mnie zawieźć na plażę. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?