Ordliste

nn På diskotek   »   de In der Diskothek

46 [førtiseks]

På diskotek

På diskotek

46 [sechsundvierzig]

In der Diskothek

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Er det ledig her? I-- -er-Platz -ier fr-i? I__ d__ P____ h___ f____ I-t d-r P-a-z h-e- f-e-? ------------------------ Ist der Platz hier frei? 0
Kan eg få setje meg? D--f-ic- m-c---u Ihn-n---t-e-? D___ i__ m___ z_ I____ s______ D-r- i-h m-c- z- I-n-n s-t-e-? ------------------------------ Darf ich mich zu Ihnen setzen? 0
Gjerne det. G-r-. G____ G-r-. ----- Gern. 0
Kva synest du om musikken? W-e-fi-den--i- ------sik? W__ f_____ S__ d__ M_____ W-e f-n-e- S-e d-e M-s-k- ------------------------- Wie finden Sie die Musik? 0
Litt for høg. Ei- -issch-n-zu-l--t. E__ b_______ z_ l____ E-n b-s-c-e- z- l-u-. --------------------- Ein bisschen zu laut. 0
Men bandet spelar bra. A-er-d-e -and---i-lt g-n- -ut. A___ d__ B___ s_____ g___ g___ A-e- d-e B-n- s-i-l- g-n- g-t- ------------------------------ Aber die Band spielt ganz gut. 0
Er du her ofte, eller? S--d-----öft-r-h-er? S___ S__ ö____ h____ S-n- S-e ö-t-r h-e-? -------------------- Sind Sie öfter hier? 0
Nei, det er fyrste gongen. N--n,-das -s--das -rs-e Mal. N____ d__ i__ d__ e____ M___ N-i-, d-s i-t d-s e-s-e M-l- ---------------------------- Nein, das ist das erste Mal. 0
Eg har aldri vore her. Ich --- n-ch n-- hie-. I__ w__ n___ n__ h____ I-h w-r n-c- n-e h-e-. ---------------------- Ich war noch nie hier. 0
Dansar du? Tanze--Sie? T_____ S___ T-n-e- S-e- ----------- Tanzen Sie? 0
Kanskje seinare. S-ä--- vi-lleic-t. S_____ v__________ S-ä-e- v-e-l-i-h-. ------------------ Später vielleicht. 0
Eg er ikkje så flink til å danse. I-- kan- n--h- -- -u- t----n. I__ k___ n____ s_ g__ t______ I-h k-n- n-c-t s- g-t t-n-e-. ----------------------------- Ich kann nicht so gut tanzen. 0
Det er veldig lett. D-s-ist --nz-ein----. D__ i__ g___ e_______ D-s i-t g-n- e-n-a-h- --------------------- Das ist ganz einfach. 0
Eg skal vise deg. I----ei-e--s I-n-n. I__ z____ e_ I_____ I-h z-i-e e- I-n-n- ------------------- Ich zeige es Ihnen. 0
Nei, ein annan gong. N--n,------- e-----de-e- -al. N____ l_____ e__ a______ M___ N-i-, l-e-e- e-n a-d-r-s M-l- ----------------------------- Nein, lieber ein anderes Mal. 0
Ventar du på nokon? W-r-e----e -u--jema-d? W_____ S__ a__ j______ W-r-e- S-e a-f j-m-n-? ---------------------- Warten Sie auf jemand? 0
Ja, på venen min. J-,-a-- -e-nen ----nd. J__ a__ m_____ F______ J-, a-f m-i-e- F-e-n-. ---------------------- Ja, auf meinen Freund. 0
Der kjem han! Da hint-n--o----e- --! D_ h_____ k____ e_ j__ D- h-n-e- k-m-t e- j-! ---------------------- Da hinten kommt er ja! 0

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!