Ordliste

nn På diskotek   »   it In discoteca

46 [førtiseks]

På diskotek

På diskotek

46 [quarantasei]

In discoteca

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Er det ledig her? È l---ro----s-- --s--? È l_____ q_____ p_____ È l-b-r- q-e-t- p-s-o- ---------------------- È libero questo posto? 0
Kan eg få setje meg? P-sso-sedermi ---a--o----oi? P____ s______ a______ a v___ P-s-o s-d-r-i a-c-n-o a v-i- ---------------------------- Posso sedermi accanto a voi? 0
Gjerne det. V-l-n--eri. V__________ V-l-n-i-r-. ----------- Volentieri. 0
Kva synest du om musikken? L---i--e qu-sta ------? L_ p____ q_____ m______ L- p-a-e q-e-t- m-s-c-? ----------------------- Le piace questa musica? 0
Litt for høg. È--- p-- ---ppo-f---e. È u_ p__ t_____ f_____ È u- p-’ t-o-p- f-r-e- ---------------------- È un po’ troppo forte. 0
Men bandet spelar bra. Ma--l comple-so-s------ene. M_ i_ c________ s____ b____ M- i- c-m-l-s-o s-o-a b-n-. --------------------------- Ma il complesso suona bene. 0
Er du her ofte, eller? Vi-n- -pe-so---i? V____ s_____ q___ V-e-e s-e-s- q-i- ----------------- Viene spesso qui? 0
Nei, det er fyrste gongen. No--è--------a vol-a. N__ è l_ p____ v_____ N-, è l- p-i-a v-l-a- --------------------- No, è la prima volta. 0
Eg har aldri vore her. N-- -i-e---ma---t---. N__ c_ e__ m__ s_____ N-n c- e-o m-i s-a-o- --------------------- Non ci ero mai stato. 0
Dansar du? B----? B_____ B-l-a- ------ Balla? 0
Kanskje seinare. F--s- --- -ard-. F____ p__ t_____ F-r-e p-ù t-r-i- ---------------- Forse più tardi. 0
Eg er ikkje så flink til å danse. Non -----llar---ol-- -e--. N__ s_ b______ m____ b____ N-n s- b-l-a-e m-l-o b-n-. -------------------------- Non so ballare molto bene. 0
Det er veldig lett. È-m--to-s-m-----. È m____ s________ È m-l-o s-m-l-c-. ----------------- È molto semplice. 0
Eg skal vise deg. Glie-o fa-ci- ve-er--/ i-s-------. G_____ f_____ v_____ / i______ i__ G-i-l- f-c-i- v-d-r- / i-s-g-o i-. ---------------------------------- Glielo faccio vedere / insegno io. 0
Nei, ein annan gong. No- f-r-e-u--a-tra vo--a. N__ f____ u_______ v_____ N-, f-r-e u-’-l-r- v-l-a- ------------------------- No, forse un’altra volta. 0
Ventar du på nokon? St- --p--------q------o? S__ a_________ q________ S-a a-p-t-a-d- q-a-c-n-? ------------------------ Sta aspettando qualcuno? 0
Ja, på venen min. Sì,--- -io-a---o. S__ i_ m__ a_____ S-, i- m-o a-i-o- ----------------- Sì, il mio amico. 0
Der kjem han! Ecc--o --- -ie-e! E_____ c__ v_____ E-c-l- c-e v-e-e- ----------------- Eccolo che viene! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!