Ordliste

nn Ferieaktivitetar   »   et Puhkusetegevused

48 [førtiåtte]

Ferieaktivitetar

Ferieaktivitetar

48 [nelikümmend kaheksa]

Puhkusetegevused

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Er stranda rein? K---r-nd -- pu---? K__ r___ o_ p_____ K-s r-n- o- p-h-s- ------------------ Kas rand on puhas? 0
Går det an å bade der? K-s -ea- --ab su-----? K__ s___ s___ s_______ K-s s-a- s-a- s-p-l-a- ---------------------- Kas seal saab supelda? 0
Er det ikkje farleg å bade der? Kas-sea- -up-e-i-e -----o---ik? K__ s___ s________ p___ o______ K-s s-a- s-p-e-i-e p-l- o-t-i-? ------------------------------- Kas seal suplemine pole ohtlik? 0
Går det an å leige ein parasoll der? Ka--sii- saa- pä-kese---ju---e-ut---? K__ s___ s___ p___________ l_________ K-s s-i- s-a- p-i-e-e-a-j- l-e-u-a-a- ------------------------------------- Kas siin saab päikesevarju laenutada? 0
Går det an å leige ein liggjestol her? K-s--iin saa---am--i-t--li ---nu-a-a? K__ s___ s___ l___________ l_________ K-s s-i- s-a- l-m-m-s-o-l- l-e-u-a-a- ------------------------------------- Kas siin saab lamamistooli laenutada? 0
Går det an å leige ein båt her? K-s si-n---ab--aat- -a--utad-? K__ s___ s___ p____ l_________ K-s s-i- s-a- p-a-i l-e-u-a-a- ------------------------------ Kas siin saab paati laenutada? 0
Eg vil gjerne surfe. Ma----fak--h-a --el--a. M_ s______ h__ m_______ M- s-r-a-s h-a m-e-e-a- ----------------------- Ma surfaks hea meelega. 0
Eg vil gjerne dykke. M- --ke-duk--hea m-e---a. M_ s________ h__ m_______ M- s-k-l-u-s h-a m-e-e-a- ------------------------- Ma sukelduks hea meelega. 0
Eg vil gjerne stå på vasski. M- sõ--ak- --a-me--ega-v-esuusk-de-. M_ s______ h__ m______ v____________ M- s-i-a-s h-a m-e-e-a v-e-u-s-a-e-. ------------------------------------ Ma sõidaks hea meelega veesuuskadel. 0
Går det an å leige surfebrett her? Ka--siin-sa-b-la--elaud- -aenu-ada? K__ s___ s___ l_________ l_________ K-s s-i- s-a- l-i-e-a-d- l-e-u-a-a- ----------------------------------- Kas siin saab lainelauda laenutada? 0
Går det an å leige dykkarutstyr her? K-s-sii--sa-- -ukel-umi-ü---o-d- l-enut---? K__ s___ s___ s_________________ l_________ K-s s-i- s-a- s-k-l-u-i-ü-i-o-d- l-e-u-a-a- ------------------------------------------- Kas siin saab sukeldumisülikonda laenutada? 0
Går det an å leige vasski her? K-s-si-n---a---e----sk--la-n-t-d-? K__ s___ s___ v________ l_________ K-s s-i- s-a- v-e-u-s-i l-e-u-a-a- ---------------------------------- Kas siin saab veesuuski laenutada? 0
Eg er nybegynnar. Ma -l-- --l-s---ga--. M_ o___ a____ a______ M- o-e- a-l-s a-g-j-. --------------------- Ma olen alles algaja. 0
Eg er middels flink. Ma o-en---s---sel-tas-me-. M_ o___ k________ t_______ M- o-e- k-s-m-s-l t-s-m-l- -------------------------- Ma olen keskmisel tasemel. 0
Eg kan dette ganske bra. Ma-o-en s---eg--j--a ------. M_ o___ s______ j___ t______ M- o-e- s-l-e-a j-b- t-t-a-. ---------------------------- Ma olen sellega juba tuttav. 0
Kvar er skiheisen? Kus o- su-sat-stuk? K__ o_ s___________ K-s o- s-u-a-õ-t-k- ------------------- Kus on suusatõstuk? 0
Har du med deg ski? K----ul-o--s--sa- ka--a-? K__ s__ o_ s_____ k______ K-s s-l o- s-u-a- k-a-a-? ------------------------- Kas sul on suusad kaasas? 0
Har du med deg skistøvlar? Kas -ul on -uusa-a-p-d--a-sas? K__ s__ o_ s__________ k______ K-s s-l o- s-u-a-a-p-d k-a-a-? ------------------------------ Kas sul on suusasaapad kaasas? 0

Språket i bilete

Eit tysk ordspråk seier: Eit bilete seier meir enn tusen ord. Det tyder at bilete ofte blir forstått fortare enn språk. Bilete kan òg vise kjensler betre. Difor blir det brukt mange bilete i reklamen. Bilete fungerer annleis enn språk. Dei viser oss mange ting på likt, og verkar som heilskap. Det tyder at heile biletet til saman har ein bestemt effekt. Med språk treng du mange fleire ord. Men bilete og språk høyrer saman. Vi treng språk for å skildre eit bilete. På same måten blir mange tekstar fyrst forståelege gjennom bilete. Lingvistar forskar på forholdet mellom bilete og språk. Det er òg eit spørsmål om bilete er eit språk i seg sjølv. Viss noko berre blir filma, kan vi sjå på bileta. Men bodskapen i filmen er ikkje konkret. Viss eit bilete skal fungere som språk, må det vere konkret. Di mindre det viser, di klårare er bodskapen. Piktogram er eit godt døme på det. Piktogram er enkle og eintydige biletteikn. Dei erstattar verbalspråk, og er ei form for visuell kommunikasjon. Alle kjenner piktogrammet for ‘røyking forbode’. Det viser ein sigarett med ei linje over. Gjennom globaliseringa blir bileta viktigare. Men du må lære språket deira. Det er ikkje forståeleg over heile verda, sjølv om mange trur det. Det er ford kulturen vår påverkar korleis vi forstår bilete. Det vi ser, kjem an på fleire faktorar. Så nokre menneske ser ikkje sigarettar, berre svarte linjer.
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.