Ordliste

nn I butikken   »   hr U robnoj kući

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [pedeset i dva]

U robnoj kući

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Croatian Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Idem--l----j-d-u ---n---u--? I____ l_ u j____ r____ k____ I-e-o l- u j-d-u r-b-u k-ć-? ---------------------------- Idemo li u jednu robnu kuću? 0
Eg må gjere nokre innkjøp. Mor-m-o--v-------n-u. M____ o______ k______ M-r-m o-a-i-i k-p-j-. --------------------- Moram obaviti kupnju. 0
Eg vil handle mykje. H-ću-pu---t-g- ku--ti. H___ p___ t___ k______ H-ć- p-n- t-g- k-p-t-. ---------------------- Hoću puno toga kupiti. 0
Kvar er kontorsakene? G--e-s--u---ski--rti---? G___ s_ u______ a_______ G-j- s- u-e-s-i a-t-k-i- ------------------------ Gdje su uredski artikli? 0
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Treba- o-otnic- i p--ir--- -i-m-. T_____ o_______ i p____ z_ p_____ T-e-a- o-o-n-c- i p-p-r z- p-s-a- --------------------------------- Trebam omotnice i papir za pisma. 0
Eg treng kulepennar og tusjar. Tr-b-- -e-i--k- --f---as-e-e. T_____ k_______ i f__________ T-e-a- k-m-j-k- i f-o-a-t-r-. ----------------------------- Trebam kemijske i flomastere. 0
Kvar er møblane? G--- j- n-m-e-ta-? G___ j_ n_________ G-j- j- n-m-e-t-j- ------------------ Gdje je namještaj? 0
Eg treng eit skåp og ein kommode. Tr---m o-ma--i-ko--du. T_____ o____ i k______ T-e-a- o-m-r i k-m-d-. ---------------------- Trebam ormar i komodu. 0
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. T--ba- p--ać----ol-i p-l-ce. T_____ p_____ s___ i p______ T-e-a- p-s-ć- s-o- i p-l-c-. ---------------------------- Trebam pisaći stol i police. 0
Kvar er leikene? Gdj---- -gra-ke? G___ s_ i_______ G-j- s- i-r-č-e- ---------------- Gdje su igračke? 0
Eg treng ei dokke og ein bamse. T-eba- lu--u-- --d-------. T_____ l____ i m__________ T-e-a- l-t-u i m-d-j-d-ć-. -------------------------- Trebam lutku i medvjedića. 0
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. Tr---m---g--et-u ---tu----a-. T_____ n________ l____ i š___ T-e-a- n-g-m-t-u l-p-u i š-h- ----------------------------- Trebam nogometnu loptu i šah. 0
Kvar er verktøyet? G--- -e alat? G___ j_ a____ G-j- j- a-a-? ------------- Gdje je alat? 0
Eg treng ein hamar og ei tong. Treb-m čeki- ---liješta. T_____ č____ i k________ T-e-a- č-k-ć i k-i-e-t-. ------------------------ Trebam čekić i kliješta. 0
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. T-e-a--bu--li-u - od----č. T_____ b_______ i o_______ T-e-a- b-š-l-c- i o-v-j-č- -------------------------- Trebam bušilicu i odvijač. 0
Kvar er smykka? G-j---e-na-i-? G___ j_ n_____ G-j- j- n-k-t- -------------- Gdje je nakit? 0
Eg treng eit halskjede og eit armband. T--b-m---nči-----a-ukv--u. T_____ l_____ i n_________ T-e-a- l-n-i- i n-r-k-i-u- -------------------------- Trebam lančić i narukvicu. 0
Eg treng ein ring og øyredobbar. Treb-m p--te--i --u-----. T_____ p_____ i n________ T-e-a- p-s-e- i n-u-n-c-. ------------------------- Trebam prsten i naušnice. 0

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!