Ordliste

nn I butikken   »   ro La magazin

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [cincizeci şi doi]

La magazin

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Skal vi gå til butikken? M-r-em l- u- -aga---? M_____ l_ u_ m_______ M-r-e- l- u- m-g-z-n- --------------------- Mergem la un magazin? 0
Eg må gjere nokre innkjøp. Trebuie------c cumpă-ăt-ri. T______ s_ f__ c___________ T-e-u-e s- f-c c-m-ă-ă-u-i- --------------------------- Trebuie să fac cumpărături. 0
Eg vil handle mykje. Vre----- c--păr--ul-e. V____ s_ c_____ m_____ V-e-u s- c-m-ă- m-l-e- ---------------------- Vreau să cumpăr multe. 0
Kvar er kontorsakene? Und--su-- ar-icole---d--b-rou? U___ s___ a_________ d_ b_____ U-d- s-n- a-t-c-l-l- d- b-r-u- ------------------------------ Unde sunt articolele de birou? 0
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Îm--t-e-u-e--licu-i--i ----ie--e---r-s. Î__ t______ p______ ş_ h_____ d_ s_____ Î-i t-e-u-e p-i-u-i ş- h-r-i- d- s-r-s- --------------------------------------- Îmi trebuie plicuri şi hârtie de scris. 0
Eg treng kulepennar og tusjar. Î-i --ebu----ixur- -i -a-i--i. Î__ t______ p_____ ş_ c_______ Î-i t-e-u-e p-x-r- ş- c-r-o-i- ------------------------------ Îmi trebuie pixuri şi carioci. 0
Kvar er møblane? U-de--s-e----il-erul? U___ e___ m__________ U-d- e-t- m-b-l-e-u-? --------------------- Unde este mobilierul? 0
Eg treng eit skåp og ein kommode. Am-ne-oie-de-u- d------i------co-o-ă. A_ n_____ d_ u_ d____ ş_ d_ o c______ A- n-v-i- d- u- d-l-p ş- d- o c-m-d-. ------------------------------------- Am nevoie de un dulap şi de o comodă. 0
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. Am---v-i---- -- ---o--ş- -e--- --f-. A_ n_____ d_ u_ b____ ş_ d_ u_ r____ A- n-v-i- d- u- b-r-u ş- d- u- r-f-. ------------------------------------ Am nevoie de un birou şi de un raft. 0
Kvar er leikene? U--e su-t ju--r-ile? U___ s___ j_________ U-d- s-n- j-c-r-i-e- -------------------- Unde sunt jucăriile? 0
Eg treng ei dokke og ein bamse. Î----r-b-ie-- pă-uş-----un---s-l-ţ. Î__ t______ o p_____ ş_ u_ u_______ Î-i t-e-u-e o p-p-ş- ş- u- u-s-l-ţ- ----------------------------------- Îmi trebuie o păpuşă şi un ursuleţ. 0
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. Îm-----b--- o-mi--e -e--otb-l-şi--n jo- de---h. Î__ t______ o m____ d_ f_____ ş_ u_ j__ d_ ş___ Î-i t-e-u-e o m-n-e d- f-t-a- ş- u- j-c d- ş-h- ----------------------------------------------- Îmi trebuie o minge de fotbal şi un joc de şah. 0
Kvar er verktøyet? Und- ---e unea-ta? U___ e___ u_______ U-d- e-t- u-e-l-a- ------------------ Unde este unealta? 0
Eg treng ein hamar og ei tong. Îmi--r---ie--- ci-ca---i -n---eşt-. Î__ t______ u_ c_____ ş_ u_ c______ Î-i t-e-u-e u- c-o-a- ş- u- c-e-t-. ----------------------------------- Îmi trebuie un ciocan şi un cleşte. 0
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. Îm--tre------n--ur-hiu--i-o--u-u---n--ă. Î__ t______ u_ b______ ş_ o ş___________ Î-i t-e-u-e u- b-r-h-u ş- o ş-r-b-l-i-ă- ---------------------------------------- Îmi trebuie un burghiu şi o şurubelniţă. 0
Kvar er smykka? Und--su-t-bi--terii-e? U___ s___ b___________ U-d- s-n- b-j-t-r-i-e- ---------------------- Unde sunt bijuteriile? 0
Eg treng eit halskjede og eit armband. Îmi-----u----n-l---işo- -----b-ăţ--ă. Î__ t______ u_ l_______ ş_ o b_______ Î-i t-e-u-e u- l-n-i-o- ş- o b-ă-a-ă- ------------------------------------- Îmi trebuie un lănţişor şi o brăţară. 0
Eg treng ein ring og øyredobbar. Îm---re-u-- -- --e- -- cer-ei. Î__ t______ u_ i___ ş_ c______ Î-i t-e-u-e u- i-e- ş- c-r-e-. ------------------------------ Îmi trebuie un inel şi cercei. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!