Ordliste

nn Handle   »   fr Faire du shopping

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [cinquante-quatre]

Faire du shopping

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Je --ud---s-a----er ----a-ea-. J_ v_______ a______ u_ c______ J- v-u-r-i- a-h-t-r u- c-d-a-. ------------------------------ Je voudrais acheter un cadeau. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. Ma-- pas--rop -h--. M___ p__ t___ c____ M-i- p-s t-o- c-e-. ------------------- Mais pas trop cher. 0
Kanskje ei veske? P--t----e u--s---- m--n ? P________ u_ s__ à m___ ? P-u---t-e u- s-c à m-i- ? ------------------------- Peut-être un sac à main ? 0
Kva farge vil du ha? Q----e-co-l-ur--és---z--ou- ? Q_____ c______ d___________ ? Q-e-l- c-u-e-r d-s-r-z-v-u- ? ----------------------------- Quelle couleur désirez-vous ? 0
Svart, brun eller kvit? No-r, b-u--ou ----c ? N____ b___ o_ b____ ? N-i-, b-u- o- b-a-c ? --------------------- Noir, brun ou blanc ? 0
Stor eller lita? U--g-a---ou--- p-t-- ? U_ g____ o_ u_ p____ ? U- g-a-d o- u- p-t-t ? ---------------------- Un grand ou un petit ? 0
Kan eg få sjå på denne? Est----q-e-je---ux-v--- -e-u--ci ? E_____ q__ j_ p___ v___ c_______ ? E-t-c- q-e j- p-u- v-i- c-l-i-c- ? ---------------------------------- Est-ce que je peux voir celui-ci ? 0
Er det skinn? Est--l-e--cui- ? E_____ e_ c___ ? E-t-i- e- c-i- ? ---------------- Est-il en cuir ? 0
Eller er det kunststoff? O- -------èr--s-n--é-ique-? O_ e_ m______ s__________ ? O- e- m-t-è-e s-n-h-t-q-e ? --------------------------- Ou en matière synthétique ? 0
Skinn, sjølvsagt. En cui---é--tab--. E_ c___ v_________ E- c-i- v-r-t-b-e- ------------------ En cuir véritable. 0
Det er svært god kvalitet. C------e--- t-------n--q---i--. C____ d_ l_ t___ b____ q_______ C-e-t d- l- t-è- b-n-e q-a-i-é- ------------------------------- C’est de la très bonne qualité. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. Et -e---c e-- v--im------u--p-ix --ès a--n---e--. E_ l_ s__ e__ v_______ à u_ p___ t___ a__________ E- l- s-c e-t v-a-m-n- à u- p-i- t-è- a-a-t-g-u-. ------------------------------------------------- Et le sac est vraiment à un prix très avantageux. 0
Eg likar ho. I- me---a---bien. I_ m_ p____ b____ I- m- p-a-t b-e-. ----------------- Il me plaît bien. 0
Eg tek ho. J---e --e---. J_ l_ p______ J- l- p-e-d-. ------------- Je le prends. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? Pu-s--- éve-t-el---e----’éc--ng-r-? P______ é_____________ l_________ ? P-i---e é-e-t-e-l-m-n- l-é-h-n-e- ? ----------------------------------- Puis-je éventuellement l’échanger ? 0
Sjølvsagt. Bi-n-su-. B___ s___ B-e- s-r- --------- Bien sur. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. N--s --u--fa-s-----n p-que- --d-a-. N___ v___ f______ u_ p_____ c______ N-u- v-u- f-i-o-s u- p-q-e- c-d-a-. ----------------------------------- Nous vous faisons un paquet cadeau. 0
Der borte er kassa. La--a-sse --- -ar--e-r---e. L_ c_____ e__ p__ d________ L- c-i-s- e-t p-r d-r-i-r-. --------------------------- La caisse est par derrière. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...