Ordliste

nn Handle   »   sk Nakupovanie

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [päťdesiatštyri]

Nakupovanie

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. C-ce---- --m ---i---a-č--. C____ b_ s__ k____ d______ C-c-l b- s-m k-p-ť d-r-e-. -------------------------- Chcel by som kúpiť darček. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. A-e nič---í-iš-d-ahé. A__ n__ p_____ d_____ A-e n-č p-í-i- d-a-é- --------------------- Ale nič príliš drahé. 0
Kanskje ei veske? Mo-no-ka---ku? M____ k_______ M-ž-o k-b-l-u- -------------- Možno kabelku? 0
Kva farge vil du ha? A-ú fa-bu--y s-e-chc---? A__ f____ b_ s__ c______ A-ú f-r-u b- s-e c-c-l-? ------------------------ Akú farbu by ste chceli? 0
Svart, brun eller kvit? Či-rnu----ed-- al-b- ----u? Č______ h_____ a____ b_____ Č-e-n-, h-e-ú- a-e-o b-e-u- --------------------------- Čiernu, hnedú, alebo bielu? 0
Stor eller lita? Veľ-ú-----o -a--? V____ a____ m____ V-ľ-ú a-e-o m-l-? ----------------- Veľkú alebo malú? 0
Kan eg få sjå på denne? M-ž-m s--p-zr-eť--a-t-to? M____ s_ p______ n_ t____ M-ž-m s- p-z-i-ť n- t-t-? ------------------------- Môžem sa pozrieť na túto? 0
Er det skinn? Je ---ože? J_ z k____ J- z k-ž-? ---------- Je z kože? 0
Eller er det kunststoff? A-ebo -e - -m-l----mot-? A____ j_ z u_____ h_____ A-e-o j- z u-e-e- h-o-y- ------------------------ Alebo je z umelej hmoty? 0
Skinn, sjølvsagt. Samozrejme-z -o-e. S_________ z k____ S-m-z-e-m- z k-ž-. ------------------ Samozrejme z kože. 0
Det er svært god kvalitet. To je ob--lá-- dobr- k-al-ta. T_ j_ o_______ d____ k_______ T- j- o-z-l-š- d-b-á k-a-i-a- ----------------------------- To je obzvlášť dobrá kvalita. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. K-b-lka-j- s-u----e -e--v- v--o-ná. K______ j_ s_______ c_____ v_______ K-b-l-a j- s-u-o-n- c-n-v- v-h-d-á- ----------------------------------- Kabelka je skutočne cenovo výhodná. 0
Eg likar ho. To s- -- --či. T_ s_ m_ p____ T- s- m- p-č-. -------------- To sa mi páči. 0
Eg tek ho. Ve-me---u. V_____ j__ V-z-e- j-. ---------- Vezmem ju. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? M-žem j- e--n-uá-ne-v-me--ť? M____ j_ e_________ v_______ M-ž-m j- e-e-t-á-n- v-m-n-ť- ---------------------------- Môžem ju eventuálne vymeniť? 0
Sjølvsagt. S-mo--ejme. S__________ S-m-z-e-m-. ----------- Samozrejme. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. Z-b--ím- ju---- d-rč--. Z_______ j_ a__ d______ Z-b-l-m- j- a-o d-r-e-. ----------------------- Zabalíme ju ako darček. 0
Der borte er kassa. Tam---je--o-l-d-a. T____ j_ p________ T-m-o j- p-k-a-ň-. ------------------ Tamto je pokladňa. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...