Ordliste

nn Handle   »   uk Покупки

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [п’ятдесят чотири]

54 [pʺyatdesyat chotyry]

Покупки

Pokupky

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Я-----в-б--/ --тіла-- ку--т--п-д-ру-ок. Я х____ б_ / х_____ б к_____ п_________ Я х-т-в б- / х-т-л- б к-п-т- п-д-р-н-к- --------------------------------------- Я хотів би / хотіла б купити подарунок. 0
Po---ky P______ P-k-p-y ------- Pokupky
Men ikkje noko alt for dyrt. Ал- -е----е--о---ий. А__ н_ д___ д_______ А-е н- д-ж- д-р-г-й- -------------------- Але не дуже дорогий. 0
P-ku-ky P______ P-k-p-y ------- Pokupky
Kanskje ei veske? М---и-о су-ку? М______ с_____ М-ж-и-о с-м-у- -------------- Можливо сумку? 0
Y- k-ot---by --kho--l--- ---y-y -oda--n-k. Y_ k_____ b_ / k______ b k_____ p_________ Y- k-o-i- b- / k-o-i-a b k-p-t- p-d-r-n-k- ------------------------------------------ YA khotiv by / khotila b kupyty podarunok.
Kva farge vil du ha? Я---о-к-----у -- - х-т-ли? Я____ к______ В_ б х______ Я-о-о к-л-о-у В- б х-т-л-? -------------------------- Якого кольору Ви б хотіли? 0
YA -h---v -- - -h-ti-- - -u---y-p-dar----. Y_ k_____ b_ / k______ b k_____ p_________ Y- k-o-i- b- / k-o-i-a b k-p-t- p-d-r-n-k- ------------------------------------------ YA khotiv by / khotila b kupyty podarunok.
Svart, brun eller kvit? Чор------кор-ч-е--г- ч--бі-о--? Ч_______ к__________ ч_ б______ Ч-р-о-о- к-р-ч-е-о-о ч- б-л-г-? ------------------------------- Чорного, коричневого чи білого? 0
YA k--t-v--- ------il- --ku-y-y-po-aru---. Y_ k_____ b_ / k______ b k_____ p_________ Y- k-o-i- b- / k-o-i-a b k-p-t- p-d-r-n-k- ------------------------------------------ YA khotiv by / khotila b kupyty podarunok.
Stor eller lita? В---------м--ен--у? В_____ ч_ м________ В-л-к- ч- м-л-н-к-? ------------------- Велику чи маленьку? 0
A-- ne d-z---d-r-hyy̆. A__ n_ d____ d_______ A-e n- d-z-e d-r-h-y-. ---------------------- Ale ne duzhe dorohyy̆.
Kan eg få sjå på denne? Чи мо-- я н--ц- гл--у--? Ч_ м___ я н_ ц_ г_______ Ч- м-ж- я н- ц- г-я-у-и- ------------------------ Чи можу я на цю глянути? 0
A-e-ne---zhe-d--o----. A__ n_ d____ d_______ A-e n- d-z-e d-r-h-y-. ---------------------- Ale ne duzhe dorohyy̆.
Er det skinn? В----шкі-я--? В___ ш_______ В-н- ш-і-я-а- ------------- Вона шкіряна? 0
Al- ne du-he -----yy̆. A__ n_ d____ d_______ A-e n- d-z-e d-r-h-y-. ---------------------- Ale ne duzhe dorohyy̆.
Eller er det kunststoff? Ч- в-н- з--шту-н-г--м--е-і---? Ч_ в___ з_ ш_______ м_________ Ч- в-н- з- ш-у-н-г- м-т-р-а-у- ------------------------------ Чи вона зі штучного матеріалу? 0
M-zh------umk-? M_______ s_____ M-z-l-v- s-m-u- --------------- Mozhlyvo sumku?
Skinn, sjølvsagt. Зі шк---,--в--а--о. З_ ш_____ з________ З- ш-і-и- з-и-а-н-. ------------------- Зі шкіри, звичайно. 0
Mo----v--s-mk-? M_______ s_____ M-z-l-v- s-m-u- --------------- Mozhlyvo sumku?
Det er svært god kvalitet. Це-д--е хо-оша-я-іст-. Ц_ д___ х_____ я______ Ц- д-ж- х-р-ш- я-і-т-. ---------------------- Це дуже хороша якість. 0
M-z-l-vo s--ku? M_______ s_____ M-z-l-v- s-m-u- --------------- Mozhlyvo sumku?
Og denne veska er verkeleg rimeleg. І-----а д--сно-з-всім--е ----г-. І с____ д_____ з_____ н_ д______ І с-м-а д-й-н- з-в-і- н- д-р-г-. -------------------------------- І сумка дійсно зовсім не дорога. 0
Yako-o-k-l-o----y b kho----? Y_____ k______ V_ b k_______ Y-k-h- k-l-o-u V- b k-o-i-y- ---------------------------- Yakoho kolʹoru Vy b khotily?
Eg likar ho. Ця----- под-баєт-с-. Ц_ м___ п___________ Ц- м-н- п-д-б-є-ь-я- -------------------- Ця мені подобається. 0
Ya--h- k--ʹ------ b khoti--? Y_____ k______ V_ b k_______ Y-k-h- k-l-o-u V- b k-o-i-y- ---------------------------- Yakoho kolʹoru Vy b khotily?
Eg tek ho. Я-ц-----ь-у. Я ц_ в______ Я ц- в-з-м-. ------------ Я цю візьму. 0
Y-k-ho---l--r---y ---hot---? Y_____ k______ V_ b k_______ Y-k-h- k-l-o-u V- b k-o-i-y- ---------------------------- Yakoho kolʹoru Vy b khotily?
Kan eg eventuelt få byte ho? Ч---о-- я ----бмі--т-? Ч_ м___ я ц_ о________ Ч- м-ж- я ц- о-м-н-т-? ---------------------- Чи можу я цю обміняти? 0
Chorn-ho, k-rychnevo-o c-y-bil-h-? C________ k___________ c__ b______ C-o-n-h-, k-r-c-n-v-h- c-y b-l-h-? ---------------------------------- Chornoho, korychnevoho chy biloho?
Sjølvsagt. З-и-а--о. З________ З-и-а-н-. --------- Звичайно. 0
C-o---h-- ko-y--ne-o------ -i-oho? C________ k___________ c__ b______ C-o-n-h-, k-r-c-n-v-h- c-y b-l-h-? ---------------------------------- Chornoho, korychnevoho chy biloho?
Vi kan pakke ho inn som presang. М- -апак--м--ї- -- ---а-уно-. М_ з________ ї_ я_ п_________ М- з-п-к-є-о ї- я- п-д-р-н-к- ----------------------------- Ми запакуємо її як подарунок. 0
C-o-no-o--korych-evoho -hy-biloh-? C________ k___________ c__ b______ C-o-n-h-, k-r-c-n-v-h- c-y b-l-h-? ---------------------------------- Chornoho, korychnevoho chy biloho?
Der borte er kassa. К--а--а-. К___ т___ К-с- т-м- --------- Каса там. 0
V-ly----hy m--e---u? V_____ c__ m________ V-l-k- c-y m-l-n-k-? -------------------- Velyku chy malenʹku?

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...