আমা- স্--মী---জ- -া--তার ৷
আ__ স্__ এ___ ডা___ ৷
আ-া- স-ব-ম- এ-জ- ড-ক-ত-র ৷
--------------------------
আমার স্বামী একজন ডাক্তার ৷ 0 kā---a--ak________k-j-k-r-a---------kājakarma
কি-্-ু -- খু- ---ী ৷
কি__ ক_ খু_ বে_ ৷
ক-ন-ত- ক- খ-ব ব-শ- ৷
--------------------
কিন্তু কর খুব বেশী ৷ 0 āpan- kī kā-a-k----a?ā____ k_ k___ k______ā-a-i k- k-j- k-r-n-?---------------------āpani kī kāja karēna?
আ---একজন ইঞ্জ---য়া---প----শলী- হতে --- ৷
আ_ এ___ ই_____ (______ হ_ চা_ ৷
আ-ি এ-জ- ই-্-ি-ি-া- (-্-ক-শ-ী- হ-ে চ-ই ৷
----------------------------------------
আমি একজন ইঞ্জিনিয়ার (প্রকৌশলী) হতে চাই ৷ 0 Ām--a ---m---k-ja-a -ā--āraĀ____ s____ ē______ ḍ______Ā-ā-a s-ā-ī ē-a-a-a ḍ-k-ā-a---------------------------Āmāra sbāmī ēkajana ḍāktāra
আমি---------গার-করি -া ৷
আ_ বে_ রো___ ক_ না ৷
আ-ি ব-শ- র-জ-া- ক-ি ন- ৷
------------------------
আমি বেশী রোজগার করি না ৷ 0 kint- k-ra-k---a--ē-īk____ k___ k____ b___k-n-u k-r- k-u-a b-ś----------------------kintu kara khuba bēśī
আমি -িদেশে প-রশ---ষণ -ি-্ছি ৷
আ_ বি__ প্_____ নি__ ৷
আ-ি ব-দ-শ- প-র-ি-্-ণ ন-চ-ছ- ৷
-----------------------------
আমি বিদেশে প্রশিক্ষণ নিচ্ছি ৷ 0 ki--u--a-----u-- bēśīk____ k___ k____ b___k-n-u k-r- k-u-a b-ś----------------------kintu kara khuba bēśī
এই দ--- -ন-- -ে-- -ং-্-ক-ব-ক-র লো- আ--ন ৷
এ_ দে_ অ__ বে_ সং___ বে__ লো_ আ__ ৷
এ- দ-শ- অ-ে- ব-শ- স-খ-য- ব-ক-র ল-ক আ-ে- ৷
-----------------------------------------
এই দেশে অনেক বেশী সংখ্যক বেকার লোক আছেন ৷ 0 Āmi---a-a-a i-----ẏāra (pra-a-śal-)-hatē-c--iĀ__ ē______ i_________ (___________ h___ c___Ā-i ē-a-a-a i-j-n-ẏ-r- (-r-k-u-a-ī- h-t- c-'----------------------------------------------Āmi ēkajana iñjiniẏāra (prakauśalī) hatē cā'i
Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin.
Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger.
Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne.
Men kvifor er det slik?
Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn?
Grunnen til det ligg i utviklinga vår.
Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid.
Og for å hugse noko, treng mennesket språk.
Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever.
Forskarar har gjennomført ulike testar med born.
Då oppdaga dei noko interessant.
Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før.
Starten på språket er altså starten på minnet.
I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje.
Dei opplever kvar dag nye ting.
I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar.
Likevel går alt dette tapt.
Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap.
Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande.
Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar.
Det fungerer som ei dagbok.
Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der.
På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår.
Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa.
Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt.
Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte.
Dei er lagra ein stad i hjernen vår.
Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?