Ordliste

nn Arbeide   »   bs Raditi

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [pedeset i pet]

Raditi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bosnian Spel Meir
Kva jobbar du med? Š-a---e -o z-n-ma---? Š__ s__ p_ z_________ Š-a s-e p- z-n-m-n-u- --------------------- Šta ste po zanimanju? 0
Mannen min er lege. Mo--m-- --------n---n-- d---o-. M__ m__ j_ p_ z________ d______ M-j m-ž j- p- z-n-m-n-u d-k-o-. ------------------------------- Moj muž je po zanimanju doktor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Ja ra-im-pola --d-og -----na-ka---edici-ska-s-stra. J_ r____ p___ r_____ v______ k__ m_________ s______ J- r-d-m p-l- r-d-o- v-e-e-a k-o m-d-c-n-k- s-s-r-. --------------------------------------------------- Ja radim pola radnog vremena kao medicinska sestra. 0
Snart blir vi pensjonistar. U-kor--ćem---o--t- pen---u. U_____ ć___ d_____ p_______ U-k-r- ć-m- d-b-t- p-n-i-u- --------------------------- Uskoro ćemo dobiti penziju. 0
Men skattane er høge. Ali--u---re-i vis-ki. A__ s_ p_____ v______ A-i s- p-r-z- v-s-k-. --------------------- Ali su porezi visoki. 0
Og helseforsikringa er dyr. I-z-ra-----no o-i----nj--je--iso-o. I z__________ o_________ j_ v______ I z-r-v-t-e-o o-i-u-a-j- j- v-s-k-. ----------------------------------- I zdravstveno osiguranje je visoko. 0
Kva har du lyst til å bli? Š-a--eli--jed-o--p-st-t-? Š__ ž____ j_____ p_______ Š-a ž-l-š j-d-o- p-s-a-i- ------------------------- Šta želiš jednom postati? 0
Eg vil bli ingeniør. J- -e--m po-tat---n-enje-. J_ ž____ p______ i________ J- ž-l-m p-s-a-i i-ž-n-e-. -------------------------- Ja želim postati inženjer. 0
Eg vil studere ved universitetet. Ž--im stu---a---n--u--v--z-t--u. Ž____ s________ n_ u____________ Ž-l-m s-u-i-a-i n- u-i-e-z-t-t-. -------------------------------- Želim studirati na univerzitetu. 0
Eg er praktikant. Ja s-- -r--rav---. J_ s__ p__________ J- s-m p-i-r-v-i-. ------------------ Ja sam pripravnik. 0
Eg tenar ikkje mykje. J- ne-z-----je--mno-o. J_ n_ z________ m_____ J- n- z-r-đ-j-m m-o-o- ---------------------- Ja ne zarađujem mnogo. 0
Eg tek praksis i utlandet. Od-a----m-pr--r-vn---i -t-ž ---n-------tvu. O________ p___________ s___ u i____________ O-r-đ-j-m p-i-r-v-i-k- s-a- u i-o-t-a-s-v-. ------------------------------------------- Odrađujem pripravnički staž u inostranstvu. 0
Det er sjefen min. Ov--j- mo--šef. O__ j_ m__ š___ O-o j- m-j š-f- --------------- Ovo je moj šef. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Imam--r-----ol-ge. I___ d____ k______ I-a- d-a-e k-l-g-. ------------------ Imam drage kolege. 0
Vi et lunsj i kantina. U -od-e----mo-uvije- u--an---u. U p____ i____ u_____ u k_______ U p-d-e i-e-o u-i-e- u k-n-i-u- ------------------------------- U podne idemo uvijek u kantinu. 0
Eg ser etter arbeid. J--tr-ži- r-dn- ---st-. J_ t_____ r____ m______ J- t-a-i- r-d-o m-e-t-. ----------------------- Ja tražim radno mjesto. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Ja sam ve-----i-u-d----ne--p-s-e- / -a. J_ s__ v__ g_____ d___ n_________ / -__ J- s-m v-ć g-d-n- d-n- n-z-p-s-e- / --. --------------------------------------- Ja sam već godinu dana nezaposlen / -a. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. U -voj--emlji -ma ---o--ez--o-l-n--. U o___ z_____ i__ p___ n____________ U o-o- z-m-j- i-a p-n- n-z-p-s-e-i-. ------------------------------------ U ovoj zemlji ima puno nezaposlenih. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?